28 June 2009
Helvetes mainnskit!
Her reparerer man det delikate maskineri ei peristaltisk pumpe er med noen velrettede slag fra en hammer for å pumpe råolje inn i en stålsylinder med sand og saltlake. Så viser det seg at pumpinga går omtrent like raskt som kontinentaldriften. Men man er tålmodigere enn en gressgroinsinspektør med malingstørkingskikking og bonsaitremekking som hobby. Tålmodig venter man mens en dråpe saltlake drypper ut av sanda hvert 6-7 sekund. Det drikkes kaffe. Det drikkes vann. Intet særskilt skjer.
Det blesluttes at nei, nå får det være nok. Og plutselig har man gjennomslag med olje! Man stiller opp en målesylinder for å måle pumpehastighet, og går for å spore opp noe spiselig i en automat. Fire femti i lommeboka. Heldigvis har man skulte midler rundt omkring i Kjemiblokk 2 så man får seg en God Morgen vanilje som spises mens man underholder en snart mattekontende eksnabo av en gresk gjestestipendiat med røverhistorier fra håndballbanen. (Møller BIL skulle hatt juling!) Vender tilbake for å sjekke oljestanden i målesylinderen etter en halvtime.
Elmotoren er gått varm, og stoppa sannsynligvis like etter at jeg forlot labben. Nå er jeg lettere irritert etter å ha kasta vekk 5 timer av en søndag på å ikke få gjort noenting som helst. Til Naboen for å drukne sorgene i IPA eller Schwartzbock!
Det blesluttes at nei, nå får det være nok. Og plutselig har man gjennomslag med olje! Man stiller opp en målesylinder for å måle pumpehastighet, og går for å spore opp noe spiselig i en automat. Fire femti i lommeboka. Heldigvis har man skulte midler rundt omkring i Kjemiblokk 2 så man får seg en God Morgen vanilje som spises mens man underholder en snart mattekontende eksnabo av en gresk gjestestipendiat med røverhistorier fra håndballbanen. (Møller BIL skulle hatt juling!) Vender tilbake for å sjekke oljestanden i målesylinderen etter en halvtime.
Elmotoren er gått varm, og stoppa sannsynligvis like etter at jeg forlot labben. Nå er jeg lettere irritert etter å ha kasta vekk 5 timer av en søndag på å ikke få gjort noenting som helst. Til Naboen for å drukne sorgene i IPA eller Schwartzbock!
Labels: mainnskit, Pumping, sand
22 June 2009
The Cinnamonistic Period
After reading through Andreas Viestad's "Hvordan koke vann", or How to Boil Water, to paraphrase, I tried his tip on how to bake a perfect salmon. This involves lemon juice, salt and cinnamon.
Yes.
Cinnamon.
It also involves careful control with temperature, and the use of a cooking thermometer. An electronic thermometer is a must have for any hobby cook. And judging by all the dry fish and steaks I've been served at various cafeterias and restaurants over the years, also a must have for the average professional cook.
To return to the salmon, it really did taste magnificently, and surprisingly, cinnamon and salmon seems a match made if not in heaven then at least at some considerable altitude. This has inspired the Cinnamonistic Period. I am now checking if things work with cinnamon.
More on this later. I hope.
As for the salmon, cooking thermometer, oven at 100 ºC, the thermometer set to beep at 48 ºC if you leave the room. Then watch it like a hawk for the last two degrees. It's ready when it reaches 50 ºC.
Yes.
Cinnamon.
It also involves careful control with temperature, and the use of a cooking thermometer. An electronic thermometer is a must have for any hobby cook. And judging by all the dry fish and steaks I've been served at various cafeterias and restaurants over the years, also a must have for the average professional cook.
To return to the salmon, it really did taste magnificently, and surprisingly, cinnamon and salmon seems a match made if not in heaven then at least at some considerable altitude. This has inspired the Cinnamonistic Period. I am now checking if things work with cinnamon.
More on this later. I hope.
As for the salmon, cooking thermometer, oven at 100 ºC, the thermometer set to beep at 48 ºC if you leave the room. Then watch it like a hawk for the last two degrees. It's ready when it reaches 50 ºC.
Labels: Andreas Viestad, cinnamon, food, salmon, The Cinnamonistic Period
23 October 2008
De Fire Store, og Han Som Gjør Vondt Verre
Gotham i Trondheim har kjøpt opp konkursboene etter Avalon i Bergen og Oslo. Det gjør at de selger lassevis av bøker til 20 kroner stykket. (Ja, jeg vet at jeg ikke har skrevet blogginnlegg på halvannet år. Da var det vel på tide med et nytt et?) Dette avstedkom innkjøp av Den Røde og Den Blå Boka. Nostalgi på høyt nivå!
I tillegg kjøpte jeg altså to bøker om De Fire Store, og Han Som Gjør Vondt Verre. Begynnelsen og Fortsettelsen, som de treffende nok heter. I motsetning til hva man kunne tro er dette ikke et biografisk verk over Bjørnsson, Kielland, Lie, Ibsen og han pornopungfyren. Nei det er en humoristisk nåtidsfantasy med såpass pirrende elementer som napalmbomber, haåndgranater, Uzier, brynjekledte stridshøner, hønekøller, tidbøyere, reisestaver og våpengale legefruer.
Jobb deg gjennom de to litt småtrege første kapitlene og du er solgt. Dette er moro. Minst et tall på en skala!
Forresten artig å finne reklame for Glitnir på førstesida av bloggen min. *Knegg!* Godt å se at reklamen er like oppdatert som bloggen.
I tillegg kjøpte jeg altså to bøker om De Fire Store, og Han Som Gjør Vondt Verre. Begynnelsen og Fortsettelsen, som de treffende nok heter. I motsetning til hva man kunne tro er dette ikke et biografisk verk over Bjørnsson, Kielland, Lie, Ibsen og han pornopungfyren. Nei det er en humoristisk nåtidsfantasy med såpass pirrende elementer som napalmbomber, haåndgranater, Uzier, brynjekledte stridshøner, hønekøller, tidbøyere, reisestaver og våpengale legefruer.
Jobb deg gjennom de to litt småtrege første kapitlene og du er solgt. Dette er moro. Minst et tall på en skala!
Forresten artig å finne reklame for Glitnir på førstesida av bloggen min. *Knegg!* Godt å se at reklamen er like oppdatert som bloggen.
Labels: Bøker
18 April 2007
aN aNTI cAPS lOCK rALLY!
Den mest ubrukelige tasten på tastaturet, mange lengder foran klassikere som Scroll Lock and Pause/Break, er jævla cAPS lOCK!
Windowstasten kan i visse tilfeller være irriterende nok, men den har i hvert fall en viss nytteverdi. Jeg er blitt avhengig av både Win+e og Win+m. Win+f er også nyttig, men sjelden i bruk.
Men Caps Lock har ikke vært nyttig siden noen fant opp fontene. Plasseringen av den er omtrent like heldig som plasseringen av dette huset.
Jeg har i alle år talt varmt for å plassere Caps Lock på hovedkortet et sted, og utforme den slik at man må ha spesialverktøy for å slå styggaskapen på. Der den er nå skal den i hvert fall ikke være. Jeg har fått nok.
Synd med alt støvet, men det får ikke hjelpe. Jeg kan stappe en tyggis i hølet eller noe.
Windowstasten kan i visse tilfeller være irriterende nok, men den har i hvert fall en viss nytteverdi. Jeg er blitt avhengig av både Win+e og Win+m. Win+f er også nyttig, men sjelden i bruk.
Men Caps Lock har ikke vært nyttig siden noen fant opp fontene. Plasseringen av den er omtrent like heldig som plasseringen av dette huset.
Jeg har i alle år talt varmt for å plassere Caps Lock på hovedkortet et sted, og utforme den slik at man må ha spesialverktøy for å slå styggaskapen på. Der den er nå skal den i hvert fall ikke være. Jeg har fått nok.
Synd med alt støvet, men det får ikke hjelpe. Jeg kan stappe en tyggis i hølet eller noe.
28 March 2007
Samehetsen brer om seg
Filmen Kill Buljo har fått blandede kritikker. En herre ved navn Per M. Buljo har sogar gått til advokat for å få endret tittelen på filmen, da han (og hans meget intelligente advokat) mener dette er intet mindre enn en oppfordring til å ta reindriftssamen av dage.Filmskaperne sa på Rikets Røst at, ja de hadde brukt ett år og nesten en million på å lage en film med det ene målet for øyet å få noen til å fjerne Per M. Buljo.
Men det er slett ikke bare denne filmen som hetser samene.
Høiskolens Chemikerforening, i NTNU-kretser kanskje mest kjent som rekrutteringsorganisasjon for AA, Blåkors og Vangseter, har med plakaten over gjort det klart at samer ikke aksepteres med mindre de er stemplet.
Pieter Willem Botha ville blitt stolt.
(Burde jeg beskjære bildet, så dette om tavla forsvinner?)
Men det er slett ikke bare denne filmen som hetser samene.
Høiskolens Chemikerforening, i NTNU-kretser kanskje mest kjent som rekrutteringsorganisasjon for AA, Blåkors og Vangseter, har med plakaten over gjort det klart at samer ikke aksepteres med mindre de er stemplet.
Pieter Willem Botha ville blitt stolt.
(Burde jeg beskjære bildet, så dette om tavla forsvinner?)
Labels: Høiskolens Chemikerforening, Kill Buljo, samehets, samer
21 March 2007
Hvis jeg tilter, og i svartsinne går amok med hammer og hodelykt
Ja, da er det neiggu ikke min feil!
På laben vår er det en sånn infernalsk irriterende ulyd i ventilasjonsanlegget. Jeg klarer ikke være der inne mer enn en halvtime i slengen.
Det høres ut som om 150 middagsgjester lar en halvfuktig pekefinger sirkle bestemt over krystallglassene sine.
Eller sånn.
Hvis ikke dette kan fikses ganske snart ender det med forferdelse, formastelse og forkastelse.
På laben vår er det en sånn infernalsk irriterende ulyd i ventilasjonsanlegget. Jeg klarer ikke være der inne mer enn en halvtime i slengen.
Det høres ut som om 150 middagsgjester lar en halvfuktig pekefinger sirkle bestemt over krystallglassene sine.
Eller sånn.Hvis ikke dette kan fikses ganske snart ender det med forferdelse, formastelse og forkastelse.
20 March 2007
I had another dream.
To, faktisk. I den ene ble jeg jagd av Mannen i Gata og Folk Flest. To generiske nordmenn med kubein som hadde satt seg fore å ommøblere på skrotten min, samt sørge for at forbruket av kalsiumsulfat (eller gips, for de som foretrekker trivialnavn) opprettholdes på et akseptabelt nivå.
Hva jeg hadde gjort for å fortjene dette vites ikke. Åkke som. Redningen kom i form av en rød sportsbil kjørt av denne dekkselgeren som ikke fikk beholde Königseggen sin, hva er det han heter igjen? Omar Sharif? Eller er det lederen av Taliban? Uffda, nå ødelegger jeg for meg selv her. Tanken var å framstå som fremmedvennlig med å avsløre denne drømmen, men nå ødelegger jeg jo dette med ikke å huske forskjellen på en dekkselger fra Østlandet og en musikkhatende terrormulla fra Afghanistan.
Velvel, nok om det, Athar satt i passasjersetet, og det var djevelsk trangt i baksetet på denne sportsbilen.
Jeg vil våge å begi meg ut på en tolkning også. Jeg er jo nettopp blitt veteran. Dette burde jo føre til at noen av avgiftene for meg burde halveres? Sånn er det så vidt jeg vet for biler i hvert fall. Får jeg velge avgift selv må det bli spritavgiften. Den på whisky er viktigst, men det på poløl kan godt halveres den også.
Hvor var jeg? Jo tolkning. Rød sportsbil, alderdommens komme. Det er klassisk. Jeg begynner å frykte alderdommen, og kompenserer for det ved å sitte i baksetet på røde sportsbiler i drømme.
At mitt underbevisste begynner å føle seg gammel bekreftes av sist natts drøm nummer to. Jeg drømte nemlig at Geir Helljesen hadde starta band sammen med Hilde Hummelvold. Førstnevnte som vokalist, sistnevnte spilte på en mandolinlignende sak som ikke hadde dobbelt sett strenger. Har sikkert et navn, det også, i likhet med dekkselgere fra Østlandet.
Bestningen i bandet var på tre. Jeg er usikker på hvem den tredje var. Jeg begynner å lure på om det ikke kan har vært P3-Mina. Vedkommende spilte i hvert fall på kosteskaftbass.
Musikkgenre er jeg usikker på. De ble annonsert som dæinsebæind, men det hørtes mer ut som bluegrass.
Ellers har alderdommen stelt fint med meg. To ting skjedde dog på den store dagen, som jeg mener er verd å merke seg:
1. Jeg klarte ikke å gå forbi kamferdropshyllen uten å ta med meg en pose.
2. Skolissa mi røk NESTEN. Den henger i hop i to tynne tråder.
Så der. Nå vet dere som nærmer dere den magiske grensa hva dere har i vente.
Hva jeg hadde gjort for å fortjene dette vites ikke. Åkke som. Redningen kom i form av en rød sportsbil kjørt av denne dekkselgeren som ikke fikk beholde Königseggen sin, hva er det han heter igjen? Omar Sharif? Eller er det lederen av Taliban? Uffda, nå ødelegger jeg for meg selv her. Tanken var å framstå som fremmedvennlig med å avsløre denne drømmen, men nå ødelegger jeg jo dette med ikke å huske forskjellen på en dekkselger fra Østlandet og en musikkhatende terrormulla fra Afghanistan.
Velvel, nok om det, Athar satt i passasjersetet, og det var djevelsk trangt i baksetet på denne sportsbilen.
Jeg vil våge å begi meg ut på en tolkning også. Jeg er jo nettopp blitt veteran. Dette burde jo føre til at noen av avgiftene for meg burde halveres? Sånn er det så vidt jeg vet for biler i hvert fall. Får jeg velge avgift selv må det bli spritavgiften. Den på whisky er viktigst, men det på poløl kan godt halveres den også.
Hvor var jeg? Jo tolkning. Rød sportsbil, alderdommens komme. Det er klassisk. Jeg begynner å frykte alderdommen, og kompenserer for det ved å sitte i baksetet på røde sportsbiler i drømme.
At mitt underbevisste begynner å føle seg gammel bekreftes av sist natts drøm nummer to. Jeg drømte nemlig at Geir Helljesen hadde starta band sammen med Hilde Hummelvold. Førstnevnte som vokalist, sistnevnte spilte på en mandolinlignende sak som ikke hadde dobbelt sett strenger. Har sikkert et navn, det også, i likhet med dekkselgere fra Østlandet.
Bestningen i bandet var på tre. Jeg er usikker på hvem den tredje var. Jeg begynner å lure på om det ikke kan har vært P3-Mina. Vedkommende spilte i hvert fall på kosteskaftbass.
Musikkgenre er jeg usikker på. De ble annonsert som dæinsebæind, men det hørtes mer ut som bluegrass.
Ellers har alderdommen stelt fint med meg. To ting skjedde dog på den store dagen, som jeg mener er verd å merke seg:
1. Jeg klarte ikke å gå forbi kamferdropshyllen uten å ta med meg en pose.
2. Skolissa mi røk NESTEN. Den henger i hop i to tynne tråder.
Så der. Nå vet dere som nærmer dere den magiske grensa hva dere har i vente.
Labels: alderdom, drømmer, kamferdrops
