Lojosang's rants and ravings

Helvetes mainnskit!

2009-06-28T18:57:00.002+02:00

Her reparerer man det delikate maskineri ei peristaltisk pumpe er med noen velrettede slag fra en hammer for å pumpe råolje inn i en stålsylinder med sand og saltlake. Så viser det seg at pumpinga går omtrent like raskt som kontinentaldriften. Men man er tålmodigere enn en gressgroinsinspektør med malingstørkingskikking og bonsaitremekking som hobby. Tålmodig venter man mens en dråpe saltlake drypper ut av sanda hvert 6-7 sekund. Det drikkes kaffe. Det drikkes vann. Intet særskilt skjer.

Det blesluttes at nei, nå får det være nok. Og plutselig har man gjennomslag med olje! Man stiller opp en målesylinder for å måle pumpehastighet, og går for å spore opp noe spiselig i en automat. Fire femti i lommeboka. Heldigvis har man skulte midler rundt omkring i Kjemiblokk 2 så man får seg en God Morgen vanilje som spises mens man underholder en snart mattekontende eksnabo av en gresk gjestestipendiat med røverhistorier fra håndballbanen. (Møller BIL skulle hatt juling!) Vender tilbake for å sjekke oljestanden i målesylinderen etter en halvtime.

Elmotoren er gått varm, og stoppa sannsynligvis like etter at jeg forlot labben. Nå er jeg lettere irritert etter å ha kasta vekk 5 timer av en søndag på å ikke få gjort noenting som helst. Til Naboen for å drukne sorgene i IPA eller Schwartzbock!

The Cinnamonistic Period

2009-06-22T18:38:00.005+02:00

After reading through Andreas Viestad's "Hvordan koke vann", or How to Boil Water, to paraphrase, I tried his tip on how to bake a perfect salmon. This involves lemon juice, salt and cinnamon.

Yes.

Cinnamon.

It also involves careful control with temperature, and the use of a cooking thermometer. An electronic thermometer is a must have for any hobby cook. And judging by all the dry fish and steaks I've been served at various cafeterias and restaurants over the years, also a must have for the average professional cook.

To return to the salmon, it really did taste magnificently, and surprisingly, cinnamon and salmon seems a match made if not in heaven then at least at some considerable altitude. This has inspired the Cinnamonistic Period. I am now checking if things work with cinnamon.

More on this later. I hope.

As for the salmon, cooking thermometer, oven at 100 ºC, the thermometer set to beep at 48 ºC if you leave the room. Then watch it like a hawk for the last two degrees. It's ready when it reaches 50 ºC.

De Fire Store, og Han Som Gjør Vondt Verre

2008-10-23T17:04:00.005+02:00

Gotham i Trondheim har kjøpt opp konkursboene etter Avalon i Bergen og Oslo. Det gjør at de selger lassevis av bøker til 20 kroner stykket. (Ja, jeg vet at jeg ikke har skrevet blogginnlegg på halvannet år. Da var det vel på tide med et nytt et?) Dette avstedkom innkjøp av Den Røde og Den Blå Boka. Nostalgi på høyt nivå!

I tillegg kjøpte jeg altså to bøker om De Fire Store, og Han Som Gjør Vondt Verre. Begynnelsen og Fortsettelsen, som de treffende nok heter. I motsetning til hva man kunne tro er dette ikke et biografisk verk over Bjørnsson, Kielland, Lie, Ibsen og han pornopungfyren. Nei det er en humoristisk nåtidsfantasy med såpass pirrende elementer som napalmbomber, haåndgranater, Uzier, brynjekledte stridshøner, hønekøller, tidbøyere, reisestaver og våpengale legefruer.

Jobb deg gjennom de to litt småtrege første kapitlene og du er solgt. Dette er moro. Minst et tall på en skala!

Forresten artig å finne reklame for Glitnir på førstesida av bloggen min. *Knegg!* Godt å se at reklamen er like oppdatert som bloggen.

aN aNTI cAPS lOCK rALLY!

2007-04-18T16:18:00.000+02:00

Den mest ubrukelige tasten på tastaturet, mange lengder foran klassikere som Scroll Lock and Pause/Break, er jævla cAPS lOCK!

Windowstasten kan i visse tilfeller være irriterende nok, men den har i hvert fall en viss nytteverdi. Jeg er blitt avhengig av både Win+e og Win+m. Win+f er også nyttig, men sjelden i bruk.

Men Caps Lock har ikke vært nyttig siden noen fant opp fontene. Plasseringen av den er omtrent like heldig som plasseringen av dette huset.

Jeg har i alle år talt varmt for å plassere Caps Lock på hovedkortet et sted, og utforme den slik at man må ha spesialverktøy for å slå styggaskapen på. Der den er nå skal den i hvert fall ikke være. Jeg har fått nok.

Synd med alt støvet, men det får ikke hjelpe. Jeg kan stappe en tyggis i hølet eller noe.

Samehetsen brer om seg

2007-03-28T15:37:00.001+02:00

Filmen Kill Buljo har fått blandede kritikker. En herre ved navn Per M. Buljo har sogar gått til advokat for å få endret tittelen på filmen, da han (og hans meget intelligente advokat) mener dette er intet mindre enn en oppfordring til å ta reindriftssamen av dage.Filmskaperne sa på Rikets Røst at, ja de hadde brukt ett år og nesten en million på å lage en film med det ene målet for øyet å få noen til å fjerne Per M. Buljo.

Men det er slett ikke bare denne filmen som hetser samene.

Høiskolens Chemikerforening, i NTNU-kretser kanskje mest kjent som rekrutteringsorganisasjon for AA, Blåkors og Vangseter, har med plakaten over gjort det klart at samer ikke aksepteres med mindre de er stemplet.

Pieter Willem Botha ville blitt stolt.

(Burde jeg beskjære bildet, så dette om tavla forsvinner?)

Hvis jeg tilter, og i svartsinne går amok med hammer og hodelykt

2007-03-21T16:43:00.001+01:00

Ja, da er det neiggu ikke min feil!
På laben vår er det en sånn infernalsk irriterende ulyd i ventilasjonsanlegget. Jeg klarer ikke være der inne mer enn en halvtime i slengen.
Det høres ut som om 150 middagsgjester lar en halvfuktig pekefinger sirkle bestemt over krystallglassene sine.

Eller sånn.

Hvis ikke dette kan fikses ganske snart ender det med forferdelse, formastelse og forkastelse.

I had another dream.

2007-03-20T16:19:00.001+01:00

To, faktisk. I den ene ble jeg jagd av Mannen i Gata og Folk Flest. To generiske nordmenn med kubein som hadde satt seg fore å ommøblere på skrotten min, samt sørge for at forbruket av kalsiumsulfat (eller gips, for de som foretrekker trivialnavn) opprettholdes på et akseptabelt nivå.

Hva jeg hadde gjort for å fortjene dette vites ikke. Åkke som. Redningen kom i form av en rød sportsbil kjørt av denne dekkselgeren som ikke fikk beholde Königseggen sin, hva er det han heter igjen? Omar Sharif? Eller er det lederen av Taliban? Uffda, nå ødelegger jeg for meg selv her. Tanken var å framstå som fremmedvennlig med å avsløre denne drømmen, men nå ødelegger jeg jo dette med ikke å huske forskjellen på en dekkselger fra Østlandet og en musikkhatende terrormulla fra Afghanistan.

Velvel, nok om det, Athar satt i passasjersetet, og det var djevelsk trangt i baksetet på denne sportsbilen.

Jeg vil våge å begi meg ut på en tolkning også. Jeg er jo nettopp blitt veteran. Dette burde jo føre til at noen av avgiftene for meg burde halveres? Sånn er det så vidt jeg vet for biler i hvert fall. Får jeg velge avgift selv må det bli spritavgiften. Den på whisky er viktigst, men det på poløl kan godt halveres den også.

Hvor var jeg? Jo tolkning. Rød sportsbil, alderdommens komme. Det er klassisk. Jeg begynner å frykte alderdommen, og kompenserer for det ved å sitte i baksetet på røde sportsbiler i drømme.

At mitt underbevisste begynner å føle seg gammel bekreftes av sist natts drøm nummer to. Jeg drømte nemlig at Geir Helljesen hadde starta band sammen med Hilde Hummelvold. Førstnevnte som vokalist, sistnevnte spilte på en mandolinlignende sak som ikke hadde dobbelt sett strenger. Har sikkert et navn, det også, i likhet med dekkselgere fra Østlandet.

Bestningen i bandet var på tre. Jeg er usikker på hvem den tredje var. Jeg begynner å lure på om det ikke kan har vært P3-Mina. Vedkommende spilte i hvert fall på kosteskaftbass.

Musikkgenre er jeg usikker på. De ble annonsert som dæinsebæind, men det hørtes mer ut som bluegrass.

Ellers har alderdommen stelt fint med meg. To ting skjedde dog på den store dagen, som jeg mener er verd å merke seg:
1. Jeg klarte ikke å gå forbi kamferdropshyllen uten å ta med meg en pose.
2. Skolissa mi røk NESTEN. Den henger i hop i to tynne tråder.

Så der. Nå vet dere som nærmer dere den magiske grensa hva dere har i vente.

Nytt på urinalfronten

2007-02-01T16:46:00.001+01:00

Det er mulig jeg begynner å nærme meg en psykologisk diagnose med denne urinalfikseringen, men et par momenter må man likevel få opplyse Allmenheten om.

Først et par ting fra mailen fra intra, hvis velformulerte fortreffelighet kan gjenpåtreffes i sin helhet i arkivet:

"I Mars introduserte vi 2. generasjon vannfrie urinaler, EDU1WF, som er langt mer brukervennlig enn 1. generasjon."

Hvis man i det hele tatt ser seg nødt til å bruke et ord som "brukervennlighet" om en såpass lite komplisert bruksgjenstand som et urinal har det bært galt av sted.

Og andregenerasjons? Finnes det kvinneurinaler på dametoalettene som herreurinalene gyter eller hekker med? Jeg har merket noen runde, grønne saker i enkelte urinaler med vann, og har trodd dette var et hygieneprodukt. Kan dette ha vært urinalegg?

Når det er sagt merker jeg at rekyllen ikke er på langt nær like plagsom som tidligere. Dette kan forklares på mange forskjellige måter.

* Jeg har kuttet ned på kaffedrikkingen
* Jeg begynner å få prostataproblemer
* Teknikkforbedringer

Empiriske forsøk har vist at det lønner seg å ha et siktepunkt like til høyre for sluket. Om det er Coriolis som kommer meg til hjelp vites ikke. Det synes i hvert fall å ha en viss rekylldempende effekt. Hvorvidt venstrehendte bør legge sitt siktepunkt til venstre vites ikke, da undertegnede er alt for beskjeden og veloppdragen til å spørre.

Møtevirksomheten har også vært minimal siste halvåret, likeså inntaket av kaffe, slik at trykket nok ikke har nådd de samme proporsjoner som tidligere. Det er også mulig at dette har teknikkmessige delforklaringer, ved at man er blitt bedre på trykkavlastning. Kall meg Den Menneskelige Reduksjonsventil.

Shit! It's på ængelsk!

2006-12-20T14:08:00.000+01:00

Jeg ble bedt om å holde takk for matentale på julebordet i år. Og siden jeg etter hvert har fått sansen for å prøve å være festlig foran forsamlinger takket jeg jo ja.

Men siden jeg fortsatt er det jeg selv liker å kalle "makelig anlagt" plukket jeg fram et gammelt kåseri jeg skrev på videregående. Og oversatte det til engelsk, vel og merke. Vi er blitt fryktelig internasjonale, nemlig.

God jul, folkens!

So here is the History of Christmas.

It all began around March or April at 4 or 5 BC. Maid Marion? No, Virgin Mary had been told she would give birth to the Son of God. The local maternity ward had been closed in the hope of savings related to synergy, a magical method for saving money.

The closed maternity ward forced Mary to bring forth the donkey, and ride to the Regional Hospital of Bethlehem. ‘cause no one takes the environment into account when local health institutions get closed. Wear and tear of hooves, increased hey consumption and increased emission of donkey shi*cough* FROM donkey.

Nor did they consider that when closing one ward, you should increase the capacity of the other ones. So once she got to Bethlehem, Mary found the hospital so packed that she saw no other alternative than bearing forth the Lord’s Firstborn in a stable. This was how the whole Christmas thing got started.

So, people celebrate Christmas in December because God’s Son was born sometime in March-April five years prior to his own birth. Being born THIS prematurely was the first Miracle of Christ.

It would be less fun if Xmas and Easter came at the same time. Try impressing your spoiled children with a chocolate egg on Boxing day.

Holydays would be too far apart as well.

Other strangeness has been occurring at Christmas time though the years.
In Asia Minor, for instance, around 300 AD… (Which is 300AD because the Lord’s Firstborn was born 305 years ago.)

Right, so in Asia Minor lived Bishop Nicholas.
Asia Minor, by the way, is not a seedy bar from a dubious part of Bankok. It’s roughly equivalent to Turkey. Which is probably why they eat this for dinner in most of England and the US.

Now, where was I?

Right. Turkey, Bishop Nicholas. In addition to bishoping he had a night gig at a local school, along with a little devil he kept on a leash. (Actually, ancient Christmas tradition claims, it was a man in disguise).
This devil spanked the naughty children, while Old Nick (Might be a bad choice of a nickname, that…?) Nicky distributed presents to the pupils that had done well.

Later, the devil on the leash got fired. Nicholas felt he needed a change in climate, and so moved his business to the North Pole. Never did anything half way, did the Old Nick. He also changed his name to Julenissen, or Chris Cringle, if you’d like. He lived up there until sometime in the eighties, when he was kidnapped by a gang of Finnish thugs.

They locked him in a cupboard in Rovaniemi, and took a bunch of pictures of him, which they printed on Christmas Cards. Now the Finns have Koskenkorva, and a Santa with a red nose. I trust you spot the connection.

So, Santa kept distributing presents to good children, even though he moved to the North Pole. Yet he had to vary his method of delivery. In the US he had to sneak in through people’s chimneys. In the middle of the night, Christmas Eve. Had he parked his sled outside in the daytime, and come a-knocking he’d be sued on the East Coast, and shot for trespassing in Texas. And if he managed to survive, he would pretty soon find himself in an orange suit in Cuba, room and board covered by Homeland Security.

The worst thing, though, wasn’t having to enter through the chimney. The presents often had to be stuffed into various versions of foot garments. Dirty socks that for all he knew could have been used for weeks. Having to eat a Marsipangris is bad enough if it HASN’T been stuck in a sock for a night.

They must have big feet in America, by the way. I can’t imagine anyone fitting a sleigh, or a dolly pram into Norwegian “lubber”.

Here in Norway, Santa came to visit people on Christmas Eve, distributing presents by hand. Why he acted differently here is uncertain. I choose to believe it has nothing to do with the Chimney Sweep Guild, though this is definitely within their jurisdiction. I’m hoping it’s because we are less trigger happy and litigious.

It should begin to dawn on most of you by now that we do celebrate the merry Yuletide in Norway as well. Those of you, who believe this is a relatively new thing in this country, are gravely mistaken, though. We’ve been celebrating up here since the Viking ages, and before that. The days became brighter in late December. This used to be enough for a holyday.

We had fun offing cows, oxen, horses and hens. The blood was splashed on the guests. It was also mandatory to quaff enormous amounts of ale and mead. When the Pope in Rome got whiff of this sort of merriment, he wanted in on the fun. So he decided to merge the Viking Jul with Christmas. It was a massive success. Nowadays, the time of year is the only thing left of the Viking Jul.
That and some serious binging at Julebord and Family Dinners where uncles who hate each other’s guts try their best to keep the Yule Tide Peace.

I’ve mentioned Santa a few times already. Julenissen, we call him. We used to have nisser in Norway as well. In the olden days. Not julenisser, but fjøsnisser (the Cowshed Nisse), skognisser (the Forest Nisse) and then some. They were well cared for, in the olden days. At Christmas they got all got rice pudding, and it was customary to pour some of the Christmas Ale on the Tuntre (The tree in the yard) so the Faeries got some nourishment as well.

But what would the Temperance Committee say if people charged about pouring beer on lampposts or fire hydrants? Both nisser and Faeries have died of thirst.
As the Nisser died out, one after another, only the Businisse remained. People had to start making, or buying their own gifts. Some made presents to the last nisser as well. Andersen, they were called, and were carpenters. Innover der, og bortover sånn!

Now, buying presents is quite difficult. But then it's the thought that matters, right? Right! And here are just a few of the thoughts you can read from a select few standard gifts:
* A tie: "We don't love you enough to buy power tools"
* Socks you have not knitted yourself: "This thinking stuff sounds interesting. I'd like to try that some time."
* Perfume, deodorants, soaps, any kind of toiletries, really: "You smell, and should wash more often."

Anyway, to quickly sum up the whole Christmas history, Mary had a little lamb,
St Nicholas went to the North pole,
All Norwegian nisser are gone,
Julenissen is locked in a cupboard with a crate of Koskenkorva, so his nose gets nice and red for Cola commercials and Christmas cards.
He is too tipsy to drive a sled. Christmas has become expensive.

And then there was something about a tyke in a manger.
Anyway, to uphold Yuletide traditions older than the State of Norway, lets head for the bar and start binging! SKÅL!

Et fotballhistorisk dypdykk

2006-10-25T17:40:00.001+02:00

Nå som tippeligaen nærmer seg slutten, og jeg vet en del av de som i teorien kan lese denne blåggen ikke bryr seg katten om fotball har jeg skrevet denne enkle innføringen i Tippeligaens historie. Jeg har ikke brydd meg så voldsomt med research og sjekking av fakta, men skrevet etter hukommelsen. Når hukommelsen har sviktet har jeg tatt i bruk fantasien. Og en sjelden gang, Football Manager 2006.

Som dere ser av bildet kan fotball være morsomme saker. Skjønt av det andre bildet ser dere muligens at det motsatte også kan være tilfelle.

Hvorvidt dette har underholdningsverdi får andre bedømme. Det var artig å skrive i hvert fall. Innspill mottas med takk!

Tippeligaens opphav
Tippeligaen har historiske aner de ferreste aner noe om. I hine hårde dager, en gang før mobiltelefonens tidsepoke var hanekamp en populær geskjeft blant eliten i landet. De som ikke hadde råd til å risikere sin eneste hane i slike kamper stilte ofte med høner. Dette gikk under navnet tuppekamper, som etter språkmessig forandring ble til tippekamper. Juks og fanteri var vanlig på denne tiden. Det var ikke uvanlig å legge fluesopp i kråsen på hønene, og både seid og gand florerte.

I et forsøk på å få bukt med problemet gikk myndighetene hen og dannet Norsk Tupping. Myndighetene på denne tiden var ingen ringere enn Erling Skakke. Som kjent betyr skakk det samme som skeiv, hvilket betyr at han var vår første rikshomse. Han kom, etter hva legenden forteller, fra Etne. Han var altså i tillegg til å være landets første rikshomse også landets første etniske minorietet. Men her beveger vi oss inn på et sidespor som fort kunne endt opp i volleyballens verden. Tilbake til Norsk Tupping.

Norsk Tupping fikk ansvar for å arrangere tuppekamper over hele landet. Det ble satt opp et seriesystem hvor øverste divisjon fikk navnet Tuppeligaen. For å stoppe syndig hasardspill fikk de monopol på formidling av veddemål i forbindelse med kampene. Norsk Tupping hadde også førsterett på å kjøpe opp de tapende hønene, og selge disse i små aluminiumsformer for steiking i ovn. Dette kom til å slå stort an rundt 1000 år senere da den elektriske komfyren ble oppfunnet. De hadde også rettighetene til egg verpet av kamphønene. For å holde styr på hvilke høner eggene kom fra ble de påmalt tall. Dette skulle senere utvikle seg til Lotto.

En gang tidlig på 1200-tallet ble Torbjørn Berntsen født. Han fant opp naturvernet. Høner er naturlige, og må derfor vernes, eller beskyttes. Dyrebeskyttelsen var dermed et faktum. Det ble bestemt at høner fra nå av ikke skulle få gå fritt slik at de kunne hakke hverandre til døde i en sky av fjør, blod og sagmugg. De skulle plasseres fire og fire i bur som var så trange de ikke kunne snu seg uten å samarbeide. I den senere tid har man gått tilbake igjen til slippe hønene ut, så de kan hakke hverandre til døde i en sky av fjør, blod og sagmugg igjen. Dette kalles “frittgående høner. Egg fra disse er i følge enkelte kjennere være bedre. I hvert fall er de dyrere, og det er jo det viktigste. Etter hvert tok hønse- og eggesalget av, mens veddingen avtok markant som følge av at det ikke lenger var noe interessant å vedde om.

I et forsøk på å pumpe opp aksjekursene ble derfor Norsk Tupping delt i to. Prior ble opprettet, og fortsatte med kylling og høns, mens veddemålsformidlingen fikk navnet Norsk Tipping. Siden det ikke var stort å vedde om på denne tiden ble en ung Arne Scheie hyret inn for å finne noe nytt å fylle tippeligaen med. Turen gikk til England hvor fotballen var i sin spede barndom.Scheie ble umiddelbart fascinert av denne kampsporten. Det var under denne første turen frasen “det er en finfin dag for fotball, dere” først ble ytret.

Arne Scheie tok fotballen med seg hjem, og vi var så vidt i gang. Fotball bestod også på denne tiden av å knekke beina på motstanderlagets spillere, og, mindre viktig, få ballen i mål. (en avart av fotballen finner man i Italia, hvor formålet først og fremst er å kaste seg over ende, og å få opp forbruket av hårspray og pealingkrem.) Det var gjerne to bygder som spilte mot hverandre, og målene lå i hver sin bygd, så en kamp kunne gjerne vare i mange år. Det var jo stort sett fjell eller fjorder mellom bygdene på denne tiden, så man måtte ofte vente på at vinteren skulle komme eller gå. Var det fjord ventet man på at den skulle fryse, så man kom seg over. Var det fjell måtte man vente til snøsmeltinga var ferdig, slik at spillerne ikke kom bort i snøføyk, eller ble tatt av flom. Slik var det pausen ble oppfunnet. Med den kom dessverre også sidebyttet, og det var jo et sant lite hælvete å få to hele bygder til å bytte plass.

Magnus Barføtt, en spiller som ikke hadde råd til sko så seg lei på dette, og fant opp fotballbanen, for å minske avstanden man måtte gå ved sidebytte. En annen innovasjon kom ved Magnus Lagabøte, som bøtte nett til å ha i målene, så man slapp å løpe så langt etter ballen hver gang det ble mål. Dette var før fotballen i Norge ble profesjonell, så for å bøte på inntektene fant Magnus også opp parkometeret, og laga de første bøtene.

Og fra da av fram til Drillo var fotballen forholdsvis uforandret. Da vet dere hvordan selve fotballspillet, tippekampen, og Norsk Tipping kom til landet. Det er da på sin plass å ta for seg noen av tradisjonsbærerne for fotballen, nemlig fotballklubbene. Fotballklubber var jo i utgangspunktet noe man brukte for å slå potensielle spillere i hodet med for å ødelegge et hvert snev av intelligens, slik at det gav mening å bruke resten av livet frådende på en gressplen sammen med en kule sydd sammen av grisesvor som var for seig til at Ingrid Espelid klarte å rute den opp så den ble sprø før Grevinnen og Hovmesteren lillejulaften. Vi begynner med Viking.

Viking
Som navnet tilsier startet Viking med plyndringstokter på britiske kyster. Erik Torstvedt var en av de første, og han var med å tape slaget ved Stamford Bridge. Han fikk dog sin hevn ved å bosette seg i landet, og vokte målet for Spurs, en feilstaving av det engelske ordet for gran. (Noe som beviser at bruken av fotballklubber har hatt sin effekt.)

Vikingtiden er oppkalt etter Viking, og er en betegnelse på når vikingene herjet som verst på syttitallet, da de tok fem seriegull.

Viking har også produsert både gummistøvler , bildekk og melk på boks. Gummigeskjeften ble etter hvert solg til Nokia. Mens Vikingmelk fortsatt produseres her i landet, har nokia stort sett gått over til å produsere mobiltelefoner, og argumentere for at disse er ment for engangsbruk, og ikke skal tåle at man bruker dem i luftfuktighet på over 20%.

I tillegg til Store Erik the Viking var det en annen viking ved navn Erik som gjorde seg bemerket. Eirik Raude, som oppdaget Grenland. (Vi kommer tilbake til dette senere). På bokmål het han Erik Pedersen, og hadde Sloggi Leopardtanga som sin personlige sponsor.

Vikingpatrioten er Siddis eller Sandnesbu som er overbevist om at det var Benny Lennartson som gikk på Genesarethsjøen, og sørga for børsten til brylluppet i Kana.

Odd Grenland
Grenland ble som sagt oppdaget av Eirik Raude. Han grunnla en fotballklubb. Eirik Raudes sønn, Leiv Erikson oppdaget som kjent Amerika, eller Vinland, som han kalte det. Dette navnet fikk det til å koke i avholdsbevegelsen. I de fleste andre bevegelser kokte man hjemme. Himkok kalte man det. Vinmonopolet var jo ennå ikke oppfunnet, for Kjell Magne Bondevik gikk på denne tiden fortsatt rundt som teologistudent. Himkoken var populær nok, men enkelte lot seg likevel friste av et ord som Vinland. Stort sett var dette drikkfeldige mennesker fra pietistiske hjem hvor himkok ikke var vel ansett. Mange av disse dro til Vinland, og slik fikk kristenfundamentalismen en ny vår. At Vinland egentlig betydde et land med grønne, gresskledde vidder var det ingen som brydde seg om. (Se forøvrig avsnittet om Brann)

Nok om det, og over til sporten. Da Leiv Erikson kom tilbake for å besøke sin far, lot han, som de fleste som har vært Over There mer enn en langweekend, som om han hadde glemt sitt farsmål. Så da han hørte at faren hadde stiftet en fotballklubb i Grenland ble han overrasket. “Odd! In Grenland”, utbrøt han. Og da han fikk se laget spille fant han ut at det var et treffende navn. Odd Grenland.

Odd hadde forøvrig sin storhetstid tilbake i eldre Bronsealder, da de tok en reke køppmesterskap. I serien har det stort sett gått dårlig. Dette er nok fordi de bare vinner the Odd Game.

Start
Kristiansand ligger omtrent så dypt man kan komme i Norge uten å bli våt på beina. Som et annet sted langt nede er det ganske hett der, i hvert fall om sommeren. Derfor var det naturlig for Microsoft Norge å starte et bedriftslag her. Det ble gitt navn etter knappen nederst i venstre hjørne på de fleste av verdens datamaskiner.

Litt på samme måte som denne knappen har Start vært et irritasjonsmoment for mange. For man kan jo til tider klikke og klikke og klikke uten at noe skjer. Både situasjon og PC er helt låst. På samme måte klikket Tom Nordlie gang på gang på Starttreningene uten at noe skjedde. Til slutt ble han fjernet, og erstattet av Stig Inge Bjørnebye, i et håp om at feilen ikke var en systemfeil, men satt mellom stol og tastatur. Om Bjørnebye har et forhold til pingviner vites dog ikke.

De mest trofaste supporterne til Start er Menigheden. Som så mange andre menigheter begynte også disse med tungetale. Det vil til tale som er så høy at selv tunghørte kan høre den. Slik ble supporterropene oppfunnet. Under enkelte av disse seansene hadde Start til tider en tendens til å ligge å sprelle vilt på gressmatta (plenene i Kristiansand heter forresten Svein). Mot særlig dårlige lag fikk Start likevel tak i ballen. Begrepet makrellfotball var født.

Rosenborg
Eller Jo. Senn. Boig, som det skal uttales, har i det siste vært mest kjent for sykehusdrift og seniorpolitikk. Rosenborgklinikken er jo som de fleste kjenner til et privat sykehus som ble stiftet i et forsøk på å holde Ørjan Berg såpass frisk at han kunne klare seg på fotballbanen med bare ei krykke.

På nittitallet vant Rosenborg alle kampene de spilte, og rundt en tredjedel av kampene hvor Rosenborgs eneste befating med kampen var at Nils Arne Eggen var ekspert i NRK-studio. Etter hvert mistet folk interessen for vedding utenfor Trøndelag, så Norsk Tipping så seg nødt til å foreta seg noe. De allierte seg med Åge Hardråde, som straks satte igang med å bryte ned den fysiske formen til spillerne. De var likevel såpass godt trente denne sesongen at de igjen vant serien med bravur. Jobben var likevel gjort, og under oppkjøringen til neste sesong ble Hardråde overført til Landslaget.

En gammel keeperkjempe, snekker og journalist ble ansatt som ny Rosenborgsjef. Også med ham vant laget serien. Norsk Tipping allierte seg med Rosenborgstyret, og fikk keeperkjempen sparket. Året etter løste problemet seg.

Dette mislikte trønderne. Trønderen er nemlig meget kvalitetsbevisst. Det skal være gimsøyessenser i himkoken, brylvoks i bartene, blankpussa mokkasiner, og seier i Tippeligaen. Det kan se ut som det løser seg igjen i år.

Rosenborgsupporteren, eller Kjernen, om du vil, består hovedsakelig av nordtrøndere som kommer til Byen for å parkere på gressplener og i rundkjøringer, og få i seg nok kjøpebrennevin til at himkokmetanolen drives ut av kroppen.

Brann
Brann fra Bergen het opprinnelig Bjørgvin. Dette likte avholdsbevegelsen dårlig. Kjell Magne Bondevik, som nå var gått inn i politikken, og var svoren Molde-fan (se lenger nede) hadde forbudt alkoholreklame. Avholdsfolket hentet derfor vann fra vogna si, og helte det på mølla. Bjørgvin var åpenbart vederstyggelig og moralsk fordervende alkoholreklame. (At Svarteboken, eller Bibelen som noen kaller den, er full av alkoholreklame uten å ha blitt forbudt var det ingen som brydde seg om.) At Bjørgvin betydde noe sånt som gressletten mellom fjellene var det heller ingen som tok notis av, akkurat som med Vinland.

Byen ble kalt Bergen, i et forsøk på å lokke Harald Dutte Berg sørover. Laget ble oppkalt etter et Ibsensstykke. Siden Byggmester Solness ble for tunvindt å lage supporterrop for, skiftet klubben navn igjen da Start-menigheten oppfant dette. Fotballklubben Brann var et faktum.

Arven etter tiden som Byggmester Solness har likevel satt sitt preg. Den naive troen hvert år på at DENNE gangen er der deres tur å vinne ligaen viser at de fortsatt bygger sine luftslott. Klubben har i snitt 47 formenn, og det sitter noen og tjue tusen personer i styret. Denne organisasjonsformen er standard i alle lag, foreninger og komiteer i Bergen.

Lyn
Bedriftslaget til Oslo Børs, og laget som ikke har tilhengere med årsinntekt på under sju siffer. Var i utgangspunktet et lag for alminnelige velstående fra Vestkanten. Disse har nå tatt sine slips av, og oppsøkt et annet Oslolag. Men for de som søker stillhet og ensomhet i en ellers travel og stressende Oslo-hverdag vil ganske sikkert finne det på siste rad på Ullevål på Lyn-kamp (Beklager, men mer plass kan ikke avses til et lag som såpass få er interessert i.)

Vålerenga
Opprinnelig er lag som holdt til sammen med resten av Oslos bønder på ei eng på Våler blant kyr og småfe. Tradisjonen og den bondske kulturarven holdes i hevd ved at laget spiller gampefotball. Laget var inntil nylig ledet av en grinebiter med skikkelig peiling på engelsk fotball. De vant serien i fjor, hvorpå feiringen utartet såpass at laget knapt har orket møte opp på kamper i år. Da grinebitern forsøkte å dempe feringen noe ble stemningen såpass ilter at han valgte å trekke seg. Enkelte mener han nå vil ta en jobb i Brann, siden han snakker flytende flamsk.

Foruten Oslobønder, og avhoppende slipsbefridd vestkantpøbel består Klanen, som supporterne ynder å kalle seg, av folk som liker å hoppe i takt, men er såpass usikre på sin seksualitet at de ikke tør begynne med River Dance.

Stabæk
Stabæk er egentlig ikke et fotballag, men en PR-jippo uttenkt av Ingebrigt Steen Jensen på en forblåst og vindfull knaus oppe på nordvestlandet et sted. De holder hus i Bæjum, og deres tilhengere kan deles i to: De som er sikre nok på sin seksualitet til faktisk å begynne med River Dance, og de som slett ikke liker å hoppe i takt.

Deres mål er å vinne Champions League, få en navngitt stakkar fra juniorlaget kåret til årets spiller i Europa samt åpne et nytt gigastadion med blått gress på Fornebu, alt innen 200X. Til nå er nedrykk fra Tippeligaen deres mest spektakulære prestasjon, så det begynner å haste.

Lillestrøm
Laget som skulle ønske det var Norwich. Kanarifuglene. Hadde en norsk storspiller på sytti og åttitallet i Tom Lund. Han hadde også suksess som trener, men da man ikke hadde rappet til ham hardt nok i knotten med fotballklubba innså han etter hvert hvor galt det bar av sted, og kutta ut hele fotballen. Han spilte inn noen filmer på oppdrag fra Tøflus i samarbeid med østtysk fjernsyn. Seriens hovedtema var støtte til barns rettigheter, samt kjøring i nye framkomstmidler for hver episode. De fleste som har levd en stund husker vel sangen.

Hvem er denne karen med hatt briller på
Han ligner litt på nissen i grunn
Det er ikke han, det er Tom Lund
Han kan drible store og små.

Lillestrøm kom opp fra den store glemselen på syttitallet, og det er mange, særlig blant disse som er utrygge på sin seksualitet, men liker å hoppe i takt, som ønsker dem tilbake dit de kom fra akkurat da. Og da mener jeg glemselen, ikke syttitallet.

Den typiske Lillestrømsupporteren har høydeskrekk. Derfor er deres stadion såpass lav at selv Mini ser ut som en voksen mann om han avbildes alene på et tomt stadion. At de kaller seg bøffelberget viser hvilke flokkdyr de fleste fotbalsupportere er. Lynfansen er selvfølgelig unntaket her.

Sandefjord
Kommer ikke overaskende fra hvalfangstbyen Sandefjord. Sandefjord er jo best kjent for hvalfangst og bortgjemte milliardformuer i utlandet. Da den kommersiele hvalfangsten ble stoppa på åttitallet var det mange i Sandefjord som ikke visste hvor de skulle gjøre av henda sine. De begynte å kaste ball. De som var udugelige på å ta hys begynte å sparke ball i stedet.

Plutselig en dag befant de seg i Tippeligaen, uten at noen helt visste hva som hadde skjedd. Forfatteren er overbevist om at den ene vennskapelige fotballkampen han spilte med Jørgen Jalland i millitæret i Skjold Garnison under rekrutten har lært gutten såpass mange triks at forballen fikk en voldsom oppblomstring da han kom tilbake med nyfunnen lærdom.

Kritiske røster rasler med tvangstrøyer, og gjør i stand polstrede rom hver gang forfatteren nevner dette.

Molde
Et lag som nesten aldri vinner noe. Dette skyldes først og fremst at de bruker det aller meste av sin energi på å føle seg urettferdig behandlet av dommeren, og på å komme med idiotiske uttalelser i pressen. Åge Den Hardbalne, og grinebitern fra Vålerenga har også vært i klubben. Sogar samtidig. Grinebitern er en såpass dårlig taper at i hvert fall noe av energien måtte brukes på å spille fotball. Det endte med triumf i køppen i 94.

De var også nære seriegull da tre gamle skøytekonger spilte på laget på nittitallet: S'ene, Storholt, Stenshjemmet og Solskjær. Det måtte en kollaps til som verden ikke har sett maken til siden tårnet i Babel for at Rosenborg skulle kunne hente gullet hjem. Solskjær har, som Billy og Stomperud, ikke eldes en dag de siste femten årene, og ville fortsatt glidd inn på et hvilket som helst konfirmasjonsbilde.

Klubben eies med hud og hår av en mann som er så rik at han har hatt fire milliarder i gjeld. Og avdragene har han visst klart. Han har kjøpt et fotballag fordi han ble lei av fisk etter år på sjøen, og derfor heller ville ha et avkarium med folk i. Det forklarer formen på Aker Stadion.

Tromsø
Et lag hvis største bragd naturligvis er seieren over Djerv 1919 i semifinalen i køppen i 86. Denne bragden var slik en opptur at Lillestrøm ble feid av banen i ren lykkerus i finalen en stund etter. Men alle vet at annuleringen av Djervs mål var en hårreisende dommerskandale!

I Tromsø er forøvrig fotball en vinteridrett, og snøfresen brukes oftere enn plenklippern før kamp på Alfheim stadion. Tromsø er av en eller annen grunn erklært til Nordens Paris, til tross for at den verken har høyt ståltårn, brede elver eller spesielt lange loffer. Når storfint besøk kommer til byen for å spille fotball får snøfresen stå. Da henter man fram oransje ball, og piggsko og brodder, og satser på at motstanderen aldri har sett snø før.

Tromsøs supportere består av granatsjokkskadd befal fra forsvaret, samer som er allergisk mot rein, og derfor må bo i byen, en del statister fra Du Skal Høre Mye, og en flokk fiskere.

HamKam
På tross av navnet er Hamkam verken Gildes eller Nikitas bedriftslag. De er en avlegger fra Hamar Kommunistparti. Hamarkammeratene (med trykk på kamm) er deres fulle navn. I likhetens og brorskapets ånd var Kamma lenge nede i divisjonssystemet, for å sleppe tell dom andre prolletarriata.

Tilbake i det gode selskap bet de godt fra seg første sesongen. Hvordan dommerne kunne unngå å få med seg såpass stygg munnbruk er usikkert. Det ble protestert, men oppgaven å forfatte og sende ut protesten ble gitt til Molde, da de hadde såpass lang erfaring i syting. Klagen ble derved naturlig nok forkastet.

Hamkam har en tredjeplass fra 1970, og lagets supportere er pensjonerte funksjonærer fra OL i 94.

Fredikstad
Til sist tar vi for oss laget fra plankebyen. Et storlag da Adam tjente i Røyksund, som også hadde et blaff i 84. Siden det har det vært dødt, inntil Eggen Junior fikk Lazarus til å framstå som en sytende simulant (les: italiensk fotballspiller), og bragte Fredrikstad tilbake fra glemselen. De trekker fulle hus akkurat som FNs nødhjelpssendinger til områder som lenge har vært sulteforet.

Men på samme måte som Liz Taylor's ekteskap vet man jo at det ikke kan vare. Plankebyens sønner og døtre får sole seg i glansen så lenge de kan.

Å forbanne mørket hjelper om man banner så det lyser

2006-08-10T16:08:00.001+02:00

I fare for å framstå som like respektløs og fjortismental som Jostein Gaarder vil jeg begynne med å fortelle om banningens historie. Banningen ble som kjent oppfunnet av Moses. Han hadde vært ute på en lang og strabasiøs tindebestigning. Ikke nok med det. På toppen fikk han med seg to steintavler med lover på. Disse var naturligvis tunge. Da han endelig kom ned, og fant ut at folket hans allerede var i full sving med å vise fullstendig ringeakt for $1 (lovene var gitt tilbakevirkende kraft, etter det forfatteren erfarer) ble han så sjokkert at han mistet ene tavla på foten, oppfant banningen. Med en ed som sikkert rensket opp i Moses sitt sinn knuste han gjenstanden for forbrytelsen mot $1. Tavle to gikk dermed i stykker. Nå fikk de nye tavler, og sømmet seg noenlunde en periode etter dette.

Nok om det. Neste kapittel i banningens historie kom med de flatpakkede møblenes inntog. Først da ble banningen den edle kunstart den er i dag. Perfekt blir dog denne kunst ikke før IKEA åpner butikk i Nord-Norge.

La meg så få fortelle om min siste personlige flatpakkeseanse. Jeg var hos Møbelringen og kjøpte en "mediabenk". Og sørvisen var det ittno å si på. Men da vidunderet var i hus (levert til avtalt tid, og greier) og jeg skulle i gang med byggingen begynte blodtrykket å stige. To esker med deler var det med. Jeg åpnet den første, og lette med friskt mot etter en arbeidstegning. Jeg fant bare masse plast, og sponplater som var såpass luftige at jeg tror det var mer gods i trålen til Joana.

Jaja. Da ligger den vel og venter på meg på toppen av neste eske, tenkte jeg, og gikk løs med saks, sinne og brutal makt. (OK, så var det jeg tenkte noe styggere enn "jaja, den ligger vel...") Her var det enda mer plast og grissen sponplate, men ingen tegning i sikte. Jeg tømte denne esken også. Jeg stod nå i møbeldeler til midt på livet, mens den lettere pappen og plasten fløt oppå omtrent til halsen.

Gjemt innunder en flik av pappen i eske nummer to (dere vet, en av de som er brettet inn i bunnen, sånn at eska er en eske, og ikke et flatt stykke papp) fikk jeg så øye på en liten bit hvitt papir. Jeg tok tak, og etter nesten å ha revet den i to (hang fast, må vite) fikk jeg da endelg tak i arket. Og se! For mitt øye åpenbarte seg en femårsplan av en arbeidstegning, hvor de fysiske lover så ut til å måtte settes ut av spill i hvert fall to ganger for å få herligheten i sammen på forskriftsmessig vis.

Ved å ta svartsinnet (og et skrujern eller to) i bruk fikk man da til slutt forent de ulike delene. Og ikke noe ble til overs heller. Bortsett fra fire av ni hyller i "mediebenken". Det var nemlig umulig å sette opp hyllene slik at det ble palss til DVDer i mer enn to av hyllene. Hvis man så ordnet resten slik at man kunne plassere CD'er i den hylla over DVD'ene har man MULIGENS plass til en kortstokk i den øverste.

Kanskje man skal sine innkjøp nærmere i øyensyn før man slår til neste gang? Skjønt jeg LIKER egentlig best å bruke geriljataktikk når jeg handler. Slå til når fienden (personalet) minst venter det, angrip raskt og presis, uten å åpne for muligheten for motangrep (forsøk på å få en til å velge en annen og dyrere modell), og så trekke seg lynraskt tilbake.

Og TV'en slipper nå å stå ett år til på gulvet.

Hvor bredt er egentlig et bredt bånd?

2006-08-03T15:43:00.001+02:00

Jeg leker med tanken på å skaffe meg bredt bånd. Siden jeg egentlig ikke aner noe om slikt, og er usikker på hvor bredt båndet egentlig bør være til mitt bruk snuste jeg rundt på nettet en hel del. Hos Tele2 var jeg så heldig å komme over informasjon som var svært velformulert og, vel, informativ. "Dette abonnementet passer hvis..."

Hvis du klikker av å prøve å lese liten tekst kan du heller klikke på bildet.
Tog du an?

Strilefse og havreskjorte

2006-07-28T14:12:00.001+02:00

Da var ferien over for denne gang. Heldigvis har jeg noen uker på lur så vi kan få drukket ut Athar, og se han bli godt gift og sånn. Og forhåpentligvis blir det tid til en liten tur til Elland Road i løpet av høsten også.

Ferie, ja. Det frekke, mørket bildet tok jeg fra stuevinduet på hytta en kveld. Og flere frekke feriebilder følger!

I teorien skulle du kunne få et større bilde ved å klikke på det, men den forstørrelsen var ikke mye å skryte av. Kankskje jeg skulle unngått den forminskingen på forhånd? Nåja! Jeg har brent mye bål i ferien, i hvert fall. Og en klunk whisky eller to er det også blitt tid til mellom gloroting og vedhenting. Sakte men sikkert har også en framtidig dass begynt å ta form. Om en to års tid skal dere se jeg både kan drite og dusje innomhus på hytta. For som en eller annen sa: "Byfolk e rare. Dæm ska et ute, og skit inne!"

Leeds var jo også i år i landet for å lade opp til neste sesong. De spilte mot Sparta Sarpsborg på Østlandet. Hva var vitsen med det når jeg var på Vestlandet? Nuvel, de spilte også mot Sandnes Ulf, og den kampen fikk jeg med meg. Og på bussholdeplassen i Aksdal traff jeg en suspekt gjeng som også skulle på kamp. Espen og Njål Vidar traff jeg jo også i fjor, men Einar (som holder med feil lag. Nesten så feil som det kan få blitt. Men bare nesten.) var et overaskende og hyggelig innslag i Stavangerfaunaen. Her styrker vi oss på B-vitaminer før den store kampen.

Skjønt stor og stor. Vi vant i hvert fall 2-1 etter mål av en formuende Herr Bakke, og Robbie Blake. Huzza! Kneipa ved bussstasjonen i Stavanger forbigås i stillhet, da klientellet der var mer slitent enn Bjørn Dæhlie etter ei OL-5mil.

Til slutt vil jeg be den hortikultur- og florainteresser leser (Hei Karina!) om hjelp med et tre. Hva ER dette?

Dette og hint

2006-07-03T14:02:00.001+02:00

Ser jeg pjusk ut? Eller kanskje tufs, skral eller skranten? Synger jeg på siste verset? Er det noen som vet noe jeg ikke vet? Eller er det en subtil trussel fra en desillusjonert strøket Anvendt termo-student som ikke fikk tak i et hestehode? Ikke vet jeg, men rett før helga fikk jeg reklame for et begravelsesbyrå i posten. Det er vel ikke vanlig å reklamere for begravelsestjenester? Dør ikke trøndere ofte nok? Er det der hemskoen trykker?

I dag har jeg lest artikler, og lett febrilsk etter om det sjefen vil vi skal ha testet ut innen første oktober faktisk finnes. I den forbindelse har jeg kommet over følgende interessante og informative nettside.

Velvel. De har i hvert fall satt av plass :-D

Ellers leste jeg som nevnt en artikkel, hvor det dukket opp (det gjør det gjerne) noe jeg ikke forstod. Da er google define god å ha. Skjønt det hender informasjonen ikke er veldig imponerende. AFM var det jeg lette etter. Man skal holde tunga bein i munnen når man bruker denne google. American Federation of Musicians er nemlig ikke spesielt nyttig i avbildning av enkeltatomer.

Men, til poenget. Et såpass dyrt instrument som en AFM har ikke bare imponerende spesifikasjoner: "An instrument that uses a sharp tip to probe a surface. By moving the tip around, an image of the surface can be made. Height differences as small as 10 -11 m can be measured this way." 10-11 meter? Det skal jeg klare med linjal også.

Ellers var jeg i doktormiddag sist onsdag. Fæl dag for den slags, egentlig, men man var da på jobb før elleve dagen etter. Men disse middagene, og andre festlige lag, der er det et fryktelig press. Er det nødvendig? Kan ikke folk få gjøre som man vil, uten at noen skal ha en til å følge den gemene hop, det minste felles multiplum, om man vil? Greit nok, ymse varer av fermentert karakter, både destillert og udestillert settes fram. Men MÅ man? Bare fordi alle andre?
Selvfølgelig må man ikke. Man trenger ikke gi etter for presset.
Man trenger ikke ha det moro for å drikke!
Slainté!

Så, til slutt vil jeg rette et skarpt blikk mot kantina i Hangaren på Gløshaugen. Det går da ikke an å selge sånt? Snakker om at Agnar Mykle og Jens Bjørneboe er trusler mot offentlig blufeldighet. Men å selge "grove trekanter med laks" til lønsj? Nei, nu går det for vidt!

God ferie!

Alltid moro

2006-06-16T15:21:00.001+02:00

Nei, det er vel ikke det. Men på http://www.nrk.no/underholdning/alltid_moro/ er det til tider ganske så moro. Jeg er selv en (svært) sporadisk tipser og bidragsyter. Og da mener jeg at jeg yter bidrag, ikke at jeg syter over andres bidrag.

Mitt siste er følgende klipp fra Pravda hvor vi kan se at Haugesundspolititet ikke farer like hardt fram som Oslopolitiet mot sine sultestreikende afghanere. Om dette er fordi de har et mer vennlig sinn, eller om de bare er for opptatte med å stå i ring å føde vites ikke.

For å være litt alvorlig et øyeblikk syns jeg jo ikke det er det spor rart at de ikke vil tilbake til et land hvor den væpnede kampen fortsatt er i full gang. FrP-politikere som sammenligner dette med nordmenn som kom tilbake for å bygge opp landet sitt, og mener afghanerne nå er i samme situasjon snakker vås. Afghanerne har ennå ikke fått sitt åttende mai. Selv Kongen ventet jo til uti juni med å komme tilbake. I Afghanistan er det vel knapt nok 1945. Nei, de må få bli til FN sier det er trygt å sende dem tilbake. Og FN anbefaler jo akkurat nå at de må få bli. Hvorfor skal UD sende dem ut da? Jeg trodde de rødgrønne skulle være mer humane enn Jern-Erna?

Hm... Ja, dette ble jo moro. Jeg avslutter med en oppløftende hendelse fra et pøbbesøk i går, hvor vi "løp" oss ned, (sånn som hester og skøyteløpere gjør, vet dere) etter møtet i NMWL. Der traff jeg to kolleger sammen med en tredje kar i vennlig passiar etter å ha bivånet en fotballkamp mellom England og to andre lag (Trinidad og Tobago). Hvorfor dette var så oppløftende? Han ene er engelsk, den andre fransk, den tredje tysk. Forsoning og fredsarbeid i praksis der, altså. Noen som kjenner noen på Tinget? De tre må nomineres til Fredsprisen, sammen med Dougie, stedets eier!

God helg!

Two Towers

2006-05-31T16:51:00.001+02:00

Det har blitt en stund siden siste oppdatering, ja.

Jeg var en tur i Italien for å treffe et par karer i italiensk betong-business. Modena og Bolgna ble avlagt visitt, og jeg fikk med meg både parmaskinke (ikkeno igjen av den, dessverre) , parmesan og skikkelig balsamico. Modena er jo balsamicoens hjemsted. Det er vel derfor det står Aceto Balsamico di Modena på flaskene antar jeg. Vårt vertskap brukte mye tid og energi på å fortelle oss at det meste av balsamico var juks og humbug fra ende til annen. Et vanlig triks er å blande eddik med druesaft. Den skal ikke lukte eddik, og skal være lagret minst tolv år på ymse sorter trefat. En kostbar spas med skikkelig balsamico, ja. Men fryktelig godt sammen med en god parmesan.

Mye annet fryktelig godt måtte man proppe i seg på turen også. Pizza uten fyll var en højdare. Det samme var Lambrusco, en sprudlende rødvin. Calamari på pizza var skuffende smakløst.

Pussig nok ble det ikke soving blant fiskene, betong og Italia til tross. Mulig det er en skikk sørfra. Men hotellet vårt i Modena het Hotel Grand Canale. Modena hadde tidligere vært full av kanaler, som Venezia, og mange av gatene der har bortsatt Canale som en del av navnet.
Til venstre her er taket i vestibylen på hotellet. Jeg er glad det var sjefen som betalte, ja.

Modena sentrum var stille og rolig med lite trafikk. Den har også en av de første katedralene bygd i romanesk stil i Italia.
Ikke overraskende er det den som dukker opp under det frekke takbildet.

Apropos frekk. Fnnes det noe mer irriterende enn linselus? Her er et annet tak, fra en rokokkokirke i Modena. Basilicaen kom jeg meg ikke inn i.

Nok om det. Etter to dager i Modena ble vi transportert til Holyday Inn utenfor Bologna. Velsigne dem for ikke å avslutte frokostserveringen før i ellvetiden!
Nuvel, mer middag ble inntatt på kvelden, og dagen etter ble jeg forlatt av siste rest av reisefølge. Akk, for en sjæbne å måtte bli en ekstra dag i Bologna for å spare flybillettpriser!

Her er den første tingesten jeg så etter å ha ekstrikert meg fra taxien inn til sentrum. Poseidonfontenen.

Det skulle visstnok pågå en festival i byen, men så vidt jeg klarte å få med meg bestod den festivalen først og fremst i at folk i middelalderkostymer stod og gjemte seg bort i timesvis mens middelaldermusikk ble spilt fra CD over høyttaleranlegg. En sjelden gang var det noen som sa noe. På italiensk. Mulig ting hadde blitt klarere om jeg hadde forstått noe av det?

Nuvel, jeg fikk med meg en basilica til. Den hvor Sankt Dominicus ligger begravd. Han med ordenen. Jeg fant ut at det skulle være en omvisning på engelsk der klokka tre, så jeg fant meg et museum og litt lønsj i mellomtiden. Lite ante jeg at omvisningen ble utført av en lavmælt munk som var så taletrengt, og hadde så mye å vise fram at jeg ikke slapp ut igjen før kvart over seks. :-D Velvel. Det var vel verdt det. Bildet til venstre er tatt inne i den basilicaen.

Så var det dette med overskrifter, eller titler og innhold, da. Og denne gang er det faktisk en viss sammenheng!
Og her er de! De originale To Tårn i all sin middelalderske prakt. Han lavmælte munken fortalte at på et tidspunkt hadde det vært godt over hundre tårn i Bologna. Tårn var siste mote. Alle viktige folk måtte ha et. I tillegg var de praktiske siden de velstående familiene var såpass...kranglevorne... at de gjerne følte for å sove øverst i disse tårnene som bare hadde en inngang, gjerne høyt oppe, slik at man vanskelig kunne komme inn og snikmyrde, selv om bare en mann var på vakt.

Den tingesten mellom tårnene tror jeg er en kirke. Eller et palass. Man kunne knapt svinge en katt etter halen uten å skrubbe borti en av delene i Bologna.

Velvel, nå gidder jeg ikke skrive mer i dag. Og for å være helt ærlig gadd vel aldri du å lese alt heller. Dette er fordelen med å legge sånt som dette på veven. Dere kan se det dere gidder, og avslutte når dere har gått lei, og fortsatt virke som høflige og interesserte mennesker. I motsetning til hva dere kunne gjort om jeg møtte fram med projektor og foredragsnotater! Så det har da kommet noe godt ut av denne postingen også. :-D

Forresten! Hvorfor har man så forbaska mye salt i den norske spekeskinka? Og hvorfor koster parmaskinke nihundre kroner kiloet på Ica, og 160 kroner kiloet i Italia?

Nei, nu!

2006-05-02T21:03:00.000+02:00

To blogginnlegg på en gang! Makan!
Men jeg kom på det akkurat da jeg var ferdig med den forrige, og siden jeg er sykelig opptatt av en verden helt uten digresjoner og utenomsnakk måtte dette få sitt helt egne innlegg!

(Det deles ikke ut poeng for å finne ut når jeg er sarkastisk eller ironisk, men som trening for den gjengse leser kan jeg gjøre oppmerksom på at det forekommer enkelte steder i denne bloggen. Er du usikker, legg inn en kommentar. Jeg liker kommentarer.)

Nåh! Hvor var vi? Jo, imellom håndballtreningen jeg bare har alludert til, og den stille avsønging nær Lerkendal gikk jeg på baksiden av elektrobygget og Gamle Fysikk på Gløshaugen, og skuet utover gjørmete gresstuster i Høgskoleparken.

(Hør for deg det forestående i Sverre M Fjellstads fløyelsmyke fortellerstemme)
Da ble jeg var en flokk svartruss som hadde samla seg på den gamle spillplassen, ved solcelleveggen. Yre av forventinger til det våren hadde å bringe dem var nok reirbygging fjernt fra deres tanker. Likevel falt det meg inn at det var noe ufullendt over situasjonen. Som om noe manglet i den tradisjonelle leiken. Det meste så ut å være ideelt tilrettelagt. Spillfargene i drakten var tydelig framtreden allerede, og blandingen av hannruss og hunnruss så også ut til å gå sånn noenlunde opp. Kanskje hadde de fått ferten av meg, som forbipasserende betrakter? Som et fremmedelement i deres naturtilstand?

(Med tanke på at jeg gikk hjem i svett treningstøy som fortsatt passer sånn høvelig selv om det sikkert er 50 kilo siden sist jeg trente skal du slett ikke se bort fra det! OK! Sverre M igjen!)

Men nei! Det var ikke som fremmedelement jeg ble betraktet. Jeg ble plutselig en del av spillet, en del av denne leiken som går år etter år. Den ene hunnrussen utbrøt plutselig idet jeg passerte dem på få meters avstand: "Kainn du itsj spørr om å få russkotsj?" Da så jeg hva som manglet! Russespillet fungerer jo bare i symbiose med en annen viktig del av vår fauna. Barnehagebarna. Og ikke et eneste var å se. Forhåpentligvis kommer også barnehagabarna ut på spillplassene igjen som tidligere år. Men enn så lenge fikk jeg privilegiet å bidra enn så lite i det naturens mirakel som utspiller seg hver eneste år i mai.

(OK, nå kan du tenke deg at Fjellstaden har gått.)

Poenget denne gangen?
Må det på død og liv være et poeng med alt?
Kan ikke en festlig historie bare være en festlig historie?
Jo, det kan den! Se bare på Katja-Kai og Bente-Bent.

Og så er det jo festlig å mer eller mindre bli påtvunget en liten haug russekort. :-D

Mer suppekoking på liten spiker følger ved en senere anledning!

Og bildet? Det er jo tydelig at her har en russ vært gjennom hamskifte. Kun for å ha noe å illustrere med.

Verken om krydder eller kokt kanin

2006-05-02T20:36:00.001+02:00

Tvert i imot, vil kanskje noen si.

Først en ny avkreftelse:
Badet er ikke det nye kjøkkenet.
All verdens trendnisser tar feil.
De to sfærene skal holdes strengt adskilt. Faktisk skal benklærne ikke låres på kjøkkenet i det hele tatt. (Kreative sjeler med fast partner kan muligens arrestere meg her, men i troskyldighetens navn! Vær snill å ikke gjør det!)

Såh! Det er godt å få det ut. (Her kunne jeg nevnt igjen at det helst skal skje på badet, men det ville vært udelikat)

Om Brann og religion
OK, en historie fra virkeligheten. På vei til Three Lions på søndag ble jeg antastet på det groveste av en flokk bergensere som satt og utepilset. De så jeg hadde pubmuskelen i orden, og bar fotballskjerf. De så ikke hva slags skjerf det var, så i håp om tilsvar begynte en av dem å avsynge (eller sønge, som det heter i Bergen) Brannsangen. Jeg hørte selv på skotsk sekkepipe-rock av beste merke (Peatbog Faeries, om du må ha det inn med teskje) og var sugen på engelsk curry og en Samuel Smith's Tabby Porter, så mitt svar begrenset seg til å brette ut Leeds-skjerfet i hele sin herlighet. Alt uten å sakke på farten i det hele tatt (Da ville jeg vel også stått stille) Da repliserte en av herremennene, plutselig svært så høflig og ydmyk, (til bergenser å være, vel å merke) at det var han enig i. Så da skaffa jeg Douggie en flokk gjester som også skulle se kamp. Se det som dagens første gode gjerning.

Hvorfor denne lange lektyre? Og hva har det med religiøsitet å gjøre? Jo! Jeg vil renvaske meg litt, for det som kommer nå vil jeg helst ikke bare kaste ut i et tomt vakuum. Det tar seg nemlig ikke godt ut, særlig ikke uten denne omstendelige forhistorie. På tross av at jeg har bodd tre år mellom de syv (Nå offisielle og kaffeordførergodkjente) fjell kan jeg fortsatt ikke identifisere meg med fotballag i røde drakter, med mindre det er Landslaget.

Forresten må jeg også forklare en ting til. Og da må vi tilbake til barndommen. Komplisert dette!
Jeg er oppvokst i bibelbeltet, og hadde en nabo som arrangerte "barnaforening" med nogen høy avsynging av oppbyggelige sanger, (spesielt en rasende festlig en som het "Når det stormer" hvor man virkelig fikk brøle innendørs uten at noen kom med kjeft) men mest av alt tegning, og boller og saft. Boller og saft var jo på tidlig åttitall det ypperste som fantes av bestikkelsesmidler. I hvert fall for de på min alder. Om denne foreningen var tenkt å være åndelig oppbyggelig vet jeg ikke. For min del var det i såfall en delvis mislykket affære, for det jeg husker er jo brøling, og boller og saft. Nok om det. Mitt sarte barnesinn ble utsatt for en masse oppbyggelige barnesanger med ikke helt religiøst nøytralt budskap. Og en og annen sangstrofe husker jeg fortsatt. Det er hovedpoenget med denne bolken.

Så, omsider, koblingen, om du vil.
Jeg fortrengte Brannsangen lenge. Så utpå kvelden gikk jeg hjem fra håndballtrening (ikke spør, bare merk deg at du skal være forsiktig både med hva du skryter på deg, og hva du lover i fylla) Da jeg nærmet meg Lerkendal merka jeg at jeg innvendig (takker alle gode krefter for det!) gikk å nynna på de første strofen av nevnte Brannsang! Nesten!
Here goes: (Søng med alle sammæn)

Vi e berømte Brann fra Bæærgææn
Vi vinner serien i år
rød og gul og hvit og svart
er det samme har han sagt...

Hvilket på utmerket vis burde oppsummere det religiøse ved Brann-pratriotismen. På massevis av plan.
Det er dypere enn navlen min dette, faktisk.

Tog du an?

Hvis ikke, prøv å faktisk SYNGE! (Eller sønge)

Om du fortsatt ikke er med, er jeg redd toget er gått, hva gjelder underholdende verdi i dette røret. Men får du problemer med å sove på grunn av dette, ring meg, eller legg inn en kommentar med spørsmål.

Kommentarer er fint.

Vi liker sånne.

I had a dream

2006-04-20T17:45:00.001+02:00

Jeg vet ikke hva som førte til dette. Det kan ha vært min første håndballkamp på 12-13 år. Det kan ha vært de utallige forsøkene på å ta snarveier på vei hjem fra Nidarøhallen. Hersens gjerder, hus, anleggsområder og andre hinder satt opp kun for å plage meg. Vi tapte forresten kampen mot kommunens lag med fem mål etter å ha holdt dem til uavgjort til pause. Personlig gikk det bedre enn man kunne frykte. Ingen liv gikk tross alt tapt, selv om det ryktes at en kommunemann reiv av en akilles. Så de måtte slite for seiern.

Nok om det. Det var denne drømmen som muligens var et slags rop om hjelp, eller et varsko til helsevesenet om at man må settes på tung medisinering.

Altså, jeg var først i en butikk, hvor jeg fascinertes av en smukk pige som brukte en sånn prislapp-maskintingest til å prise noen varer. Hvilke varer vet jeg ikke, men de kosta sju kroner. I ettertid har jeg kommet fram til at det, basert på form og farge muligens kan ha vært sterilan håndsåpe. For å sitere en nyere tids største tenkere, The Brain: "Sigmund Freud would have had a field day with you, Pinky."

OK, så langt bare marginalt pussig, ikke sant? Men så plutselig befant jeg meg ute på fottur sammen med en flokk snøhvite sauer, to katter, en svart labrador, nevnte smukke pige, og to ukjente, generiske personer som jeg ikke dro kjensel på, men som jeg likevel var overbevist om gikk i klassen min på Skeisvang. Hvor dette var er jeg ikke sikker på, men det var hvite stakittgjerder og grønne åser involvert. Plutselig kom det mot oss en løvetemmer, i sånn typisk tegneseriesirkus-strongmanmundur (Pels-shorts og pels-singlet i svart, altså) Han luftet sine to hannløver, og en blå og rød tiger som åpenbart var i plysj, men like fullt beveget seg for egen maskin.

Den ene løva kom med mishagsytringer overfor labradoren, og beit seg fast i lårbeinet på bikkja. Løvetemmeren grabba en lang kjepp, og løp bort og gav løva et solid kakk over manen (Den smukke pigen, sauene, kattene og de to generiske personene var nå plutselig borte.) Jeg gikk bort til åstedet for å sjekke labradoren. Da jeg kom fram var løva og bikkja plutselig forvandlet til et rustent bilvrak, og løvetemmeren var snurt fordi han var dekket av gjørme. (Plysjtigeren og den andre løva var også borte nå.) Jeg likte ikke å høre på syting fra en mann i pelsshorts og singlet (hvem gjør vel det), så jeg tok ham i armen, og bar ham bort til en dyp bekk, hvor jeg dyppa ham under. Da blei han rein, og vekkerklokka ringte.

Hva kan dette bety?

Ny, smal urinal-mal

2006-04-18T17:39:00.001+02:00

Påskeferien er over. En overdose vegetering foran kopekasse, og noe nær overdose brettspill, samt dyptgående studier av whiskyproduksjonens finurligheter (Jeg har lest ut kapitlet om batch-destillasjon. Kontinuerlig destillasjon hopper jeg glatt over.

Jeg har også lest ferdig første bok i den nye serien til Robin Hobb. Shaman's Path het den. Brukte mange uker på første kapitlene, men den tok seg opp etter hvert. Anbefalt lesning. Men hun bør skaffe seg en bedre forlegger. En del stygge trykkfeil her og der.

På jobb ventet endelig svaret fra intra! Hurra!

God dag Leif Olav Jøsang, og takk for fornøyelig beskrivelse av et hverdagsproblem. Vi har unnet oss en lang påskeferie, og derfor kommer vårt svar noe sent.
Din beskrivelse understreker hvor viktig det er å ha et profesjonelt forhold til ergonomi når man utvikler nye produkter.
Vi har erfart det samme som deg, - urinalens form er ikke ergonomisk optimal.
Dette er et problem som vi har tatt svært alvorlig, og vi har jobbet intenst for å forbedre de ergonomiske forholdene.
I Mars introduserte vi 2. generasjon vannfrie urinaler, EDU1WF, som er langt mer brukervennlig enn 1. generasjon.
Som du vil se av vedlagte bilde har vi snudd urinalen slik at den er smalest i forkant, og videre har vi endret vinkelen på urinalen slik at den er mer traktformet mot avløpet.
Dette er gjort for at brukeren skal komme nærmere urinalen og for at "strålen" skal kunne rettes mer mot avløpet for å unngå rekyll.
Det er dessverre ofte, - og heldigvis-, slik at produkter stadig endres og forbedres . Etter som tiden går er derfor ofte de første generasjoner ikke optimale, men det er vel noe vi bare må leve med. Til tross for at 1. generasjon vannfrie urinaler ikke er ergonomisk optimale vil vi i all beskjedenhet fortelle at produktet har fått en mottakelse i markedet som er helt enestående. Med generasjon 2 kan dette bare bli forsterket.
Vi takker igjen for ditt engasjement. Skulle Instituttets empiriske eksperimentasjon resultere i aha-opplevelser ville vi sette stor pris på om du kunne dele det med oss.

Jeg ber dere legge merke til at intet anbefalt siktepunkt foreligger i dette svaret.

Kjemi-sjekketriks

2006-04-07T14:15:00.001+02:00

Hva pokker er det nå pick up lines heter på norsk igjen? Nuvel! Her følger en samling ytterst tvilsomme sånne. Foreløpig kun på utviklingsstadiet, og ikke utprøvd i felt! Til advarsel for eventuelle lesere.

Rapporter gjerne suksess eller fiasko med disse, eller kom med egne kjemiske sjekkereplikker!

Hei! Vil du bli med på labben og se på byretta mi?

Har du sett reagensrøret mitt?

Kan jeg få låne muffa di til jernstativet mitt?

Jeg tror vår blandingsentalpi ville være ganske så nær null!

Dine øyne er som to begerglass med kobber-amminkompleks-løsning!

Gibbs blandingsenergi for oss to vil være sterkt negativ!

Her må jeg få lov å komme med en kommentar til eventuelle feltundersøkelser planlagt utført av personer med bare forbigående kjennskap til kjemisk termodynamikk: Husk for all del at den skal være NEGATIV! Man kan se for seg følgende uheldige episode utspille seg:

Feltarbeider: "Gibbs blandingsenergi for oss to vil være sterkt positiv!"
Forsøksobjekt: "Jeg er enig. Det ville stride mot naturen."
Så pass på folkens!

My first blog entry

2006-04-06T17:38:00.001+02:00

Oh shit! It's på norsk!

Først vil jeg bare få avklart en liten ting. Små gryter har slett ikke ører!

I dag sendte jeg en mail til Intra med bønn om sikteangivelser på urinalene vi har fått på jobb. Rekyllen der er nemlig sterkt ubahagelig, om man med kaffefull møteblære slipper på fullt trykk.

Her er mailen i sin helhet!

God eftermiddag, ærede kundekonsulent!

Vårt institutt har for ikke lenge siden flyttet inn i nyoppussede lokaler. Etter noen innkjøringsvansker er nå det meste fortreffelig her. Likevel sliter vi herrer med et lite problem. Som offentlig instans har vi jo intensiv møtevirksomhet hvor hovedmålet er å innta store mengder varm, koffeinholdig drikke (Leverandører: Evergood, COOP, Ali). Når så endelig pausene kommer, og vi haster til urinalene har vi merket oss at om man slipper på fullt trykk avstedkommer dette en ikke ubetydelig rekyll. Om man er bekledd i lyse benklær kan dette avstedkomme lettere pinlige situasjoner.

Har møtet vart lenge nok er det også svært problematisk å regulere nevnte trykk til akseptabelt nivå. Derfor skulle vi gjerne hatt tilgang til en fluiddynamisk analyse av nevnte urinal, med angitt optimalt siktepunkt, slik at dette kan henges over urinalet til offentlig bivånelse for alle våre trengte brukere. Empirisk eksperimentasjon har nemlig vist at rekyllen er sterkt avhengig av nevnte siktepunkt.

Vi kniper igjen til svaret kommer!

Med Vennlig Hilsen