Lojosang's rants and ravings

I fare for å framstå som like respektløs og fjortismental som Jostein Gaarder vil jeg begynne med å fortelle om banningens historie. Banningen ble som kjent oppfunnet av Moses. Han hadde vært ute på en lang og strabasiøs tindebestigning. Ikke nok med det. På toppen fikk han med seg to steintavler med lover på. Disse var naturligvis tunge. Da han endelig kom ned, og fant ut at folket hans allerede var i full sving med å vise fullstendig ringeakt for $1 (lovene var gitt tilbakevirkende kraft, etter det forfatteren erfarer) ble han så sjokkert at han mistet ene tavla på foten, oppfant banningen. Med en ed som sikkert rensket opp i Moses sitt sinn knuste han gjenstanden for forbrytelsen mot $1. Tavle to gikk dermed i stykker. Nå fikk de nye tavler, og sømmet seg noenlunde en periode etter dette.

Nok om det. Neste kapittel i banningens historie kom med de flatpakkede møblenes inntog. Først da ble banningen den edle kunstart den er i dag. Perfekt blir dog denne kunst ikke før IKEA åpner butikk i Nord-Norge.

La meg så få fortelle om min siste personlige flatpakkeseanse. Jeg var hos Møbelringen og kjøpte en "mediabenk". Og sørvisen var det ittno å si på. Men da vidunderet var i hus (levert til avtalt tid, og greier) og jeg skulle i gang med byggingen begynte blodtrykket å stige. To esker med deler var det med. Jeg åpnet den første, og lette med friskt mot etter en arbeidstegning. Jeg fant bare masse plast, og sponplater som var såpass luftige at jeg tror det var mer gods i trålen til Joana.

Jaja. Da ligger den vel og venter på meg på toppen av neste eske, tenkte jeg, og gikk løs med saks, sinne og brutal makt. (OK, så var det jeg tenkte noe styggere enn "jaja, den ligger vel...") Her var det enda mer plast og grissen sponplate, men ingen tegning i sikte. Jeg tømte denne esken også. Jeg stod nå i møbeldeler til midt på livet, mens den lettere pappen og plasten fløt oppå omtrent til halsen.

Gjemt innunder en flik av pappen i eske nummer to (dere vet, en av de som er brettet inn i bunnen, sånn at eska er en eske, og ikke et flatt stykke papp) fikk jeg så øye på en liten bit hvitt papir. Jeg tok tak, og etter nesten å ha revet den i to (hang fast, må vite) fikk jeg da endelg tak i arket. Og se! For mitt øye åpenbarte seg en femårsplan av en arbeidstegning, hvor de fysiske lover så ut til å måtte settes ut av spill i hvert fall to ganger for å få herligheten i sammen på forskriftsmessig vis.

Ved å ta svartsinnet (og et skrujern eller to) i bruk fikk man da til slutt forent de ulike delene. Og ikke noe ble til overs heller. Bortsett fra fire av ni hyller i "mediebenken". Det var nemlig umulig å sette opp hyllene slik at det ble palss til DVDer i mer enn to av hyllene. Hvis man så ordnet resten slik at man kunne plassere CD'er i den hylla over DVD'ene har man MULIGENS plass til en kortstokk i den øverste.

Kanskje man skal sine innkjøp nærmere i øyensyn før man slår til neste gang? Skjønt jeg LIKER egentlig best å bruke geriljataktikk når jeg handler. Slå til når fienden (personalet) minst venter det, angrip raskt og presis, uten å åpne for muligheten for motangrep (forsøk på å få en til å velge en annen og dyrere modell), og så trekke seg lynraskt tilbake.

Og TV'en slipper nå å stå ett år til på gulvet.

Labels: bannskap, flatpakket, historie, møbler

Jeg leker med tanken på å skaffe meg bredt bånd. Siden jeg egentlig ikke aner noe om slikt, og er usikker på hvor bredt båndet egentlig bør være til mitt bruk snuste jeg rundt på nettet en hel del. Hos Tele2 var jeg så heldig å komme over informasjon som var svært velformulert og, vel, informativ. "Dette abonnementet passer hvis..."


Hvis du klikker av å prøve å lese liten tekst kan du heller klikke på bildet.
Tog du an?

Labels: bredbånd, internett