Lojosang's rants and ravings

Det har blitt en stund siden siste oppdatering, ja.

Jeg var en tur i Italien for å treffe et par karer i italiensk betong-business. Modena og Bolgna ble avlagt visitt, og jeg fikk med meg både parmaskinke (ikkeno igjen av den, dessverre) , parmesan og skikkelig balsamico. Modena er jo balsamicoens hjemsted. Det er vel derfor det står Aceto Balsamico di Modena på flaskene antar jeg. Vårt vertskap brukte mye tid og energi på å fortelle oss at det meste av balsamico var juks og humbug fra ende til annen. Et vanlig triks er å blande eddik med druesaft. Den skal ikke lukte eddik, og skal være lagret minst tolv år på ymse sorter trefat. En kostbar spas med skikkelig balsamico, ja. Men fryktelig godt sammen med en god parmesan.

Mye annet fryktelig godt måtte man proppe i seg på turen også. Pizza uten fyll var en højdare. Det samme var Lambrusco, en sprudlende rødvin. Calamari på pizza var skuffende smakløst.

Pussig nok ble det ikke soving blant fiskene, betong og Italia til tross. Mulig det er en skikk sørfra. Men hotellet vårt i Modena het Hotel Grand Canale. Modena hadde tidligere vært full av kanaler, som Venezia, og mange av gatene der har bortsatt Canale som en del av navnet.
Til venstre her er taket i vestibylen på hotellet. Jeg er glad det var sjefen som betalte, ja.

Modena sentrum var stille og rolig med lite trafikk. Den har også en av de første katedralene bygd i romanesk stil i Italia.
Ikke overraskende er det den som dukker opp under det frekke takbildet.


Apropos frekk. Fnnes det noe mer irriterende enn linselus? Her er et annet tak, fra en rokokkokirke i Modena. Basilicaen kom jeg meg ikke inn i.

Nok om det. Etter to dager i Modena ble vi transportert til Holyday Inn utenfor Bologna. Velsigne dem for ikke å avslutte frokostserveringen før i ellvetiden!
Nuvel, mer middag ble inntatt på kvelden, og dagen etter ble jeg forlatt av siste rest av reisefølge. Akk, for en sjæbne å måtte bli en ekstra dag i Bologna for å spare flybillettpriser!

Her er den første tingesten jeg så etter å ha ekstrikert meg fra taxien inn til sentrum. Poseidonfontenen.

Det skulle visstnok pågå en festival i byen, men så vidt jeg klarte å få med meg bestod den festivalen først og fremst i at folk i middelalderkostymer stod og gjemte seg bort i timesvis mens middelaldermusikk ble spilt fra CD over høyttaleranlegg. En sjelden gang var det noen som sa noe. På italiensk. Mulig ting hadde blitt klarere om jeg hadde forstått noe av det?

Nuvel, jeg fikk med meg en basilica til. Den hvor Sankt Dominicus ligger begravd. Han med ordenen. Jeg fant ut at det skulle være en omvisning på engelsk der klokka tre, så jeg fant meg et museum og litt lønsj i mellomtiden. Lite ante jeg at omvisningen ble utført av en lavmælt munk som var så taletrengt, og hadde så mye å vise fram at jeg ikke slapp ut igjen før kvart over seks. :-D Velvel. Det var vel verdt det. Bildet til venstre er tatt inne i den basilicaen.


Så var det dette med overskrifter, eller titler og innhold, da. Og denne gang er det faktisk en viss sammenheng!
Og her er de! De originale To Tårn i all sin middelalderske prakt. Han lavmælte munken fortalte at på et tidspunkt hadde det vært godt over hundre tårn i Bologna. Tårn var siste mote. Alle viktige folk måtte ha et. I tillegg var de praktiske siden de velstående familiene var såpass...kranglevorne... at de gjerne følte for å sove øverst i disse tårnene som bare hadde en inngang, gjerne høyt oppe, slik at man vanskelig kunne komme inn og snikmyrde, selv om bare en mann var på vakt.

Den tingesten mellom tårnene tror jeg er en kirke. Eller et palass. Man kunne knapt svinge en katt etter halen uten å skrubbe borti en av delene i Bologna.

Velvel, nå gidder jeg ikke skrive mer i dag. Og for å være helt ærlig gadd vel aldri du å lese alt heller. Dette er fordelen med å legge sånt som dette på veven. Dere kan se det dere gidder, og avslutte når dere har gått lei, og fortsatt virke som høflige og interesserte mennesker. I motsetning til hva dere kunne gjort om jeg møtte fram med projektor og foredragsnotater! Så det har da kommet noe godt ut av denne postingen også. :-D

Forresten! Hvorfor har man så forbaska mye salt i den norske spekeskinka? Og hvorfor koster parmaskinke nihundre kroner kiloet på Ica, og 160 kroner kiloet i Italia?

Labels: balsamico, Bologna, Modena, parmaskinke, parmesan, reise, To Tårn