20 March 2007
I had another dream.
To, faktisk. I den ene ble jeg jagd av Mannen i Gata og Folk Flest. To generiske nordmenn med kubein som hadde satt seg fore å ommøblere på skrotten min, samt sørge for at forbruket av kalsiumsulfat (eller gips, for de som foretrekker trivialnavn) opprettholdes på et akseptabelt nivå.
Hva jeg hadde gjort for å fortjene dette vites ikke. Åkke som. Redningen kom i form av en rød sportsbil kjørt av denne dekkselgeren som ikke fikk beholde Königseggen sin, hva er det han heter igjen? Omar Sharif? Eller er det lederen av Taliban? Uffda, nå ødelegger jeg for meg selv her. Tanken var å framstå som fremmedvennlig med å avsløre denne drømmen, men nå ødelegger jeg jo dette med ikke å huske forskjellen på en dekkselger fra Østlandet og en musikkhatende terrormulla fra Afghanistan.
Velvel, nok om det, Athar satt i passasjersetet, og det var djevelsk trangt i baksetet på denne sportsbilen.
Jeg vil våge å begi meg ut på en tolkning også. Jeg er jo nettopp blitt veteran. Dette burde jo føre til at noen av avgiftene for meg burde halveres? Sånn er det så vidt jeg vet for biler i hvert fall. Får jeg velge avgift selv må det bli spritavgiften. Den på whisky er viktigst, men det på poløl kan godt halveres den også.
Hvor var jeg? Jo tolkning. Rød sportsbil, alderdommens komme. Det er klassisk. Jeg begynner å frykte alderdommen, og kompenserer for det ved å sitte i baksetet på røde sportsbiler i drømme.
At mitt underbevisste begynner å føle seg gammel bekreftes av sist natts drøm nummer to. Jeg drømte nemlig at Geir Helljesen hadde starta band sammen med Hilde Hummelvold. Førstnevnte som vokalist, sistnevnte spilte på en mandolinlignende sak som ikke hadde dobbelt sett strenger. Har sikkert et navn, det også, i likhet med dekkselgere fra Østlandet.
Bestningen i bandet var på tre. Jeg er usikker på hvem den tredje var. Jeg begynner å lure på om det ikke kan har vært P3-Mina. Vedkommende spilte i hvert fall på kosteskaftbass.
Musikkgenre er jeg usikker på. De ble annonsert som dæinsebæind, men det hørtes mer ut som bluegrass.
Ellers har alderdommen stelt fint med meg. To ting skjedde dog på den store dagen, som jeg mener er verd å merke seg:
1. Jeg klarte ikke å gå forbi kamferdropshyllen uten å ta med meg en pose.
2. Skolissa mi røk NESTEN. Den henger i hop i to tynne tråder.
Så der. Nå vet dere som nærmer dere den magiske grensa hva dere har i vente.
Hva jeg hadde gjort for å fortjene dette vites ikke. Åkke som. Redningen kom i form av en rød sportsbil kjørt av denne dekkselgeren som ikke fikk beholde Königseggen sin, hva er det han heter igjen? Omar Sharif? Eller er det lederen av Taliban? Uffda, nå ødelegger jeg for meg selv her. Tanken var å framstå som fremmedvennlig med å avsløre denne drømmen, men nå ødelegger jeg jo dette med ikke å huske forskjellen på en dekkselger fra Østlandet og en musikkhatende terrormulla fra Afghanistan.
Velvel, nok om det, Athar satt i passasjersetet, og det var djevelsk trangt i baksetet på denne sportsbilen.
Jeg vil våge å begi meg ut på en tolkning også. Jeg er jo nettopp blitt veteran. Dette burde jo føre til at noen av avgiftene for meg burde halveres? Sånn er det så vidt jeg vet for biler i hvert fall. Får jeg velge avgift selv må det bli spritavgiften. Den på whisky er viktigst, men det på poløl kan godt halveres den også.
Hvor var jeg? Jo tolkning. Rød sportsbil, alderdommens komme. Det er klassisk. Jeg begynner å frykte alderdommen, og kompenserer for det ved å sitte i baksetet på røde sportsbiler i drømme.
At mitt underbevisste begynner å føle seg gammel bekreftes av sist natts drøm nummer to. Jeg drømte nemlig at Geir Helljesen hadde starta band sammen med Hilde Hummelvold. Førstnevnte som vokalist, sistnevnte spilte på en mandolinlignende sak som ikke hadde dobbelt sett strenger. Har sikkert et navn, det også, i likhet med dekkselgere fra Østlandet.
Bestningen i bandet var på tre. Jeg er usikker på hvem den tredje var. Jeg begynner å lure på om det ikke kan har vært P3-Mina. Vedkommende spilte i hvert fall på kosteskaftbass.
Musikkgenre er jeg usikker på. De ble annonsert som dæinsebæind, men det hørtes mer ut som bluegrass.
Ellers har alderdommen stelt fint med meg. To ting skjedde dog på den store dagen, som jeg mener er verd å merke seg:
1. Jeg klarte ikke å gå forbi kamferdropshyllen uten å ta med meg en pose.
2. Skolissa mi røk NESTEN. Den henger i hop i to tynne tråder.
Så der. Nå vet dere som nærmer dere den magiske grensa hva dere har i vente.
Labels: alderdom, drømmer, kamferdrops
20 April 2006
I had a dream
Jeg vet ikke hva som førte til dette. Det kan ha vært min første håndballkamp på 12-13 år. Det kan ha vært de utallige forsøkene på å ta snarveier på vei hjem fra Nidarøhallen. Hersens gjerder, hus, anleggsområder og andre hinder satt opp kun for å plage meg. Vi tapte forresten kampen mot kommunens lag med fem mål etter å ha holdt dem til uavgjort til pause. Personlig gikk det bedre enn man kunne frykte. Ingen liv gikk tross alt tapt, selv om det ryktes at en kommunemann reiv av en akilles. Så de måtte slite for seiern.
Nok om det. Det var denne drømmen som muligens var et slags rop om hjelp, eller et varsko til helsevesenet om at man må settes på tung medisinering.
Altså, jeg var først i en butikk, hvor jeg fascinertes av en smukk pige som brukte en sånn prislapp-maskintingest til å prise noen varer. Hvilke varer vet jeg ikke, men de kosta sju kroner. I ettertid har jeg kommet fram til at det, basert på form og farge muligens kan ha vært sterilan håndsåpe. For å sitere en nyere tids største tenkere, The Brain: "Sigmund Freud would have had a field day with you, Pinky."
OK, så langt bare marginalt pussig, ikke sant? Men så plutselig befant jeg meg ute på fottur sammen med en flokk snøhvite sauer, to katter, en svart labrador, nevnte smukke pige, og to ukjente, generiske personer som jeg ikke dro kjensel på, men som jeg likevel var overbevist om gikk i klassen min på Skeisvang. Hvor dette var er jeg ikke sikker på, men det var hvite stakittgjerder og grønne åser involvert. Plutselig kom det mot oss en løvetemmer, i sånn typisk tegneseriesirkus-strongmanmundur (Pels-shorts og pels-singlet i svart, altså) Han luftet sine to hannløver, og en blå og rød tiger som åpenbart var i plysj, men like fullt beveget seg for egen maskin.
Den ene løva kom med mishagsytringer overfor labradoren, og beit seg fast i lårbeinet på bikkja. Løvetemmeren grabba en lang kjepp, og løp bort og gav løva et solid kakk over manen (Den smukke pigen, sauene, kattene og de to generiske personene var nå plutselig borte.) Jeg gikk bort til åstedet for å sjekke labradoren. Da jeg kom fram var løva og bikkja plutselig forvandlet til et rustent bilvrak, og løvetemmeren var snurt fordi han var dekket av gjørme. (Plysjtigeren og den andre løva var også borte nå.) Jeg likte ikke å høre på syting fra en mann i pelsshorts og singlet (hvem gjør vel det), så jeg tok ham i armen, og bar ham bort til en dyp bekk, hvor jeg dyppa ham under. Da blei han rein, og vekkerklokka ringte.
Hva kan dette bety?
Nok om det. Det var denne drømmen som muligens var et slags rop om hjelp, eller et varsko til helsevesenet om at man må settes på tung medisinering.
Altså, jeg var først i en butikk, hvor jeg fascinertes av en smukk pige som brukte en sånn prislapp-maskintingest til å prise noen varer. Hvilke varer vet jeg ikke, men de kosta sju kroner. I ettertid har jeg kommet fram til at det, basert på form og farge muligens kan ha vært sterilan håndsåpe. For å sitere en nyere tids største tenkere, The Brain: "Sigmund Freud would have had a field day with you, Pinky."
OK, så langt bare marginalt pussig, ikke sant? Men så plutselig befant jeg meg ute på fottur sammen med en flokk snøhvite sauer, to katter, en svart labrador, nevnte smukke pige, og to ukjente, generiske personer som jeg ikke dro kjensel på, men som jeg likevel var overbevist om gikk i klassen min på Skeisvang. Hvor dette var er jeg ikke sikker på, men det var hvite stakittgjerder og grønne åser involvert. Plutselig kom det mot oss en løvetemmer, i sånn typisk tegneseriesirkus-strongmanmundur (Pels-shorts og pels-singlet i svart, altså) Han luftet sine to hannløver, og en blå og rød tiger som åpenbart var i plysj, men like fullt beveget seg for egen maskin.
Den ene løva kom med mishagsytringer overfor labradoren, og beit seg fast i lårbeinet på bikkja. Løvetemmeren grabba en lang kjepp, og løp bort og gav løva et solid kakk over manen (Den smukke pigen, sauene, kattene og de to generiske personene var nå plutselig borte.) Jeg gikk bort til åstedet for å sjekke labradoren. Da jeg kom fram var løva og bikkja plutselig forvandlet til et rustent bilvrak, og løvetemmeren var snurt fordi han var dekket av gjørme. (Plysjtigeren og den andre løva var også borte nå.) Jeg likte ikke å høre på syting fra en mann i pelsshorts og singlet (hvem gjør vel det), så jeg tok ham i armen, og bar ham bort til en dyp bekk, hvor jeg dyppa ham under. Da blei han rein, og vekkerklokka ringte.
Hva kan dette bety?
Labels: drømmer, løver, røde plysjtigre
